Regjeringas hemmelige radiokrig

Under en opprydning i NRK sine lokaler på Hamar ble det funnet noen gulnede dokumenter. De beskriver noen dramatiske døgn i den vesle radiostasjonen for 75 år siden.

Den 9. april 1940 angrep Tyskland Norge og noe av det første de gjorde var å ta kontroll over NRK i Oslo, der Vidkun Quisling holdt sin beryktede radiotale på kvelden. Samtidig var regjeringa på flukt gjennom Hedmark.

Det mange ikke vet er at regjeringa brukte lokalkontoret til NRK på Hamar som sin egen radiosender i krigens første dager.

Fant loggbøker fra krigen

Med Hamar-senderen drev regjeringa Nygaardsvold radiokrig mens den var på flukt fra tyskerne i de dramatiske aprildagene i 1940. Senderen fikk navnet Den norske regjerings sender. Det viser unike loggbøker og rapporter funnet under opprydning på loftet til NRK Hedmark og Opplands tidligere lokaler på Domkirkeodden i Hamar.

Arkivmaterialet er nå overlevert Statsarkivet i Hamar. Statsarkivar Vigdis Stensby mener funnene kan kaste nytt lys over denne delen av krigshistorien.

De håndskrevne loggbøkene viser hvordan radiosenderen ble regjeringas informasjonskanal til det norske folk under de dramatiske aprildagene for 75 år siden.

– Dette er nytt og veldig interessant materiale, som viser hvordan Hamar kringkaster eller Den norske regjerings sender, som de døpte den om til, var den lovlig valgte regjeringas talerør ut til det norske folk i de første kaotiske krigsdagene i 1940, sier hun.

Hadde to sendere

Høsten 1939 ble en ny radiosender gjort klar til bruk. Den nye senderen hadde større rekkevidde enn den gamle, og kunne også fjernstyres. Den ble likevel ikke satt i permanent drift fordi den gamle fortsatt fungerte, og man måtte slite på det gamle utstyret så lenge det gikk.

– Det er den nye senderen som blir den norske regjerings sender i aprildagene fordi den har større rekkevidde og kan fjernstyres. Det gjør at de ikke trenger ha studio ved senderen, noe som blir veldig viktig, sier statsarkivar Stensby.

«Kringkastingssjef» Haakon Lie

Mannen som fungerte som en slags kringkastingssjef var Arbeiderpartiets Haakon Lie. Han hadde kjørt Martin Tranmæl til Nybergsund den 10. april og hadde deretter dratt til Elverum for å hjelpe til etter bombingen der. Der fikk han beskjed av Ole Colbjørnsen om å dra til Hamar for å være regjeringas representant ved Hamar kringkaster.

– Han måtte kaste alt han hadde og reise til Hamar og tok over ansvaret for radiosendingene fra kvelden den 11. april.

Da hadde kringkastingsbestyrer Th. Thorstensen og tekniker Kolbjørn Telle ved NRKs kontor i Hamar drevet privat radiokrig i to døgn allerede. De brøt sendingene fra Oslo etter å ha konferert med regjeringen ved middagstid 9. april. Senere ble viktige budskap sendt ut derfra, sier Stensby.

Etter instruks fra regjeringa skulle sendingene inntil videre bestå av pausesignal, og hver halvtime skulle den avbrytes av seriøs musikk, mens de avventet nærmere instrukser fra regjeringen. Tida gikk og det kom ingen beskjeder. Rapporten viser at de sov med klærne på om kvelden 10. april.

Evakuerte

Mens tyske fallskjermjegere jaktet på konge og regjering i Hedmark fant medarbeiderne ved Hamar kringkaster fort ut at de ikke kunne være på Storhamar. Radiomasta var et altfor synlig mål for bombeflyene som var over dem flere ganger. Stasjonen hadde ikke noe beskyttelsesrom, ikke engang lemmer mot glass-splinter. Studio ble flyttet til Sagatun folkehøgskole og Thorstensen og hans tekniske hjelpere fjernstyrte sendingene derfra.

Statsarkivar Vigdis Stensby leser hva tekniker Kolbjørn Telle skrev i rapporten:

«Litt før klokka 01.30 natt til 11. april 1940 får vi endelig en telefon fra Nybergsund, som dikterer regjeringen og kongens opprop til det norske folk om å fortsette motstand mot den tyske invasjonen. Bestyreren skrev og jeg lyste. Bestyreren leste meldinga klart og tydelig to ganger, mens jeg stod utenfor og holdt vakt».

Barnetime og nyheter

Fra 12. april ble det igangsatt et normalt sendeskjema med Lie som ansvarlig. Imellom opplesning av kunngjøringer fra myndighetene bestod sendingene fra Hamar også av annet stoff for både barn og voksne. Blant reporterne ute skildret Ronald Fangen tragedien i Elverum, som hadde blitt bombet.

Haakon Lies bror, Per Lie ble engasjert som barnetimeonkel fordi de mente barna hadde det vondt i disse dagene med mye usikkerhet rundt seg.

I en så alvorsfylt tid var det også naturlig å tenke på religiøse innslag. Biskop Hille i Hamar og sogneprestene i Vang, Furnes og Stange holdt andakter. I tillegg var det sang og seriøs musikk.

Teatersjef Hans Jacob Nilsen opptrådte, men like før sending oppdaget Haakon Lie at diktet «Terje Vigen» stod på programmet. Siden dette var et anti-engelsk dikt og Norges håp for å bli kvitt tyskerne var med hjelp av engelske tropper, ble «Terje Vigen» sensurert bort av «kringkastingssjef» Haakon Lie.

Den 16. april kom statsråd Johan Melbye og holdt en sterk tale, der han oppfordret til kamp mot fienden.

Flyktet nordover

I dagene 11.-18. april fungerte hamarsenderen som regjeringas informasjonskanal.

For medarbeiderne hadde alt gått i ett strekk dag og natt.
Den 18. april må de rømme unna tyskerne nærmet seg Hamar. De vurderte å sprenge senderen i lufta, så ikke fienden skulle ta den i bruk når den kom. Dynamitt var ikke å få tak i, men de syntes også at det var for ille å ødelegge så fint utstyr. Da bestemte Lie og Thorstensen seg for å demontere senderen og ta den med seg på en lastebil nordover og ferden for senderen endte i Vadsø. Den gamle senderen, som fortsatt var intakt, justerte de litt på slik at den ikke umiddelbart kunne brukes.

I juni 1940 kapitulerer de norske styrkene og senderen blir liggende på lager til den blir ødelagt under bombingen av Finnmark i 1944.

Hør radioinnslag:

Nytt materiale

I over sytti år har de gamle NRK-loggbøkene fra krigen vært stuet bort uten at noen har visst om det. I løpet av året vil de bli gjort tilgjengelig ved Statsarkivet i Hamar.

– Protokollen og rapportene fra Hamar Kringkaster i aprildagene er detaljert og gir sterkt inntrykk av dagliglivet på radiostasjonen under de dramatiske krigsdagene i Norge. Dette er nytt materiale som meg bekjent ikke er forsket på ennå, sier Vigdis Stensby.