Saken er redigert i etterkant av publisering.
Over 10.000 barn i Norge bor i fosterhjem, men mangelen på fosterhjem er stor. Gutter i ungdomsårene er de vanskeligste å finne et hjem til, og ofte havner de i ungdomsinstitusjoner.
Ungdomstiden på institusjon
19-åringen skulle egentlig tilbringe resten av oppveksten på en ungdomsinstitusjon. Han var 16 år og utagerende.
– Jeg sloss mye, og ga mye juling til folk som ikke fortjente det, sier han.
Unggutten, som i dag er 19 år, har mange vonde minner, men det verste var likevel da han følte seg sviktet av sin egen far. Han husker at han satt sammen med faren sin, barnevernet og representanter for en institusjon.
– Faren min fikk valget om å bli eller gå. Han gikk. Det var som om noen røsket hjertet ut av meg.
Faren til 19-åringen ønsker ikke å kommentere denne saken overfor NRK.
Etter dette ble det bestemt at han skulle flyttes til en ny institusjon. Han var innom et fosterhjem også, men det fungerte ikke og han kom tilbake til institusjonslivet igjen.
- Les også:
Redningen ble familie i Løten
Redningen ble etter hvert en familie i Løten.
Han bodde på en korttidsinstitusjon mens han jobbet litt på en gård i Løten. Han trivdes godt med arbeidet, og ble dessuten godt tatt imot av familien som bodde der.
– Da ungguten kom for å takke for seg fordi han skulle flytte til en langtidsinstitusjon et annet sted, tenkte jeg at "den fine gutten kan ikke bo på institusjon resten av oppveksten sin". Jeg sjekket muligheten for at vi kunne bli fosterfamilien hans. Vi hadde allerede i mange år vært et beredskapshjem, sier Ragnhild Langseth.
Ragnhild hadde sett en snill og god gutt. Hun visste ikke at akkurat han som nå kom flyttende var beryktet for sitt sinne og voldelige atferd.
– Da vi var i søkeprosessen fikk jeg vite av den eldste sønnen min, men jeg har tro på at umulige unger blir annerledes i et trygt hjem. Vi hadde aldri sett den siden av ham.
Hun lot seg ikke skremme av et dårlig rykte.
– Med han i huset ble familien vår komplett. Han har alltid godt humør, sier Ragnhild.
– Og jeg følte at jeg kom hjem, tilføyer han selv.
– Institusjon er ikke hjemme
– Hvis jeg ikke hadde kommet hit, hadde jeg trolig bodd alene på en hybel et sted nå. Antageligvis hadde ingen vært glad i meg eller brydd seg om meg på riktig.
Han er glad for at han kom til et trygt hjem, der han vet at de er glade i ham, men han synes det er trist at mange andre må vokse opp på institusjon fordi det er vanskelig å skaffe fosterhjem til alle.
– Det er forskjell fra institusjon til institusjon, men de som skal hjelpe oss har det som jobb. De går av vakt og en ny kommer på jobb. Det fører til utrygghet. Det blir aldri det samme som et vanlig hjem der familien er glade i deg, sier 19-åringen.
