– Mange ser på spiseforstyrrelsen som en slags venn, forklarer barne- og ungdomspsykiater Anne Godal.
Hun er også overlege ved Kringsjåtunet på Lillehammer, som har spesialisert døgntilbud om langtidsbehandling for tenåringer under 18 år med spiseforstyrrelser.
– Motivasjonen for endring er for mange svært lav, sier Godal.
Hun sier at vanligvis, for andre sykdommer, ringer man til legen med et ønske om å bli frisk. Men med spiseforstyrrelser er det ikke sikkert noen rundt får vite om at problemet eksisterer, ei heller at ungdommen føler at han eller hun er syk.
– Mange ganger sniker spiseforstyrrelsen seg inn umerket, og det er små endringer å spore hos ungdommen. Det er vanskelig å si når det bikker over til å bli en sykdom, sier Godal.
Får bekymrede telefoner etter dødsfallet
Den landsdekkende interesseorganisasjonen, ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, får bekymrede telefoner fra foreldre etter at den 13-år gamle Bærumsjenta ble funnet død.
– Kompetansen på feltet mangler. Jeg håper at når noe så tragisk skjer så skjer det også noe så de som virkelig trenger det får hjelp, sier Irene Kingswick, generalsekretær for den landsdekkende interesseorganisasjonen, ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser.
BEKYMRET: Generalsekretær for den landsdekkende interesseorganisasjonen, ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser sier de får mange henvendelser fra folk som opplever at kompetansen på spisevegring ikke er god nok.
Foto: ROSHun forteller at fokuset på spiseforstyrrelser har blitt større de siste dagene, og at det har sammenheng med at
Den 13 år gammel jenta fra Bærum som ble funnet død i ei hytte på Beitostølen i Valdres nyttårsaften, hadde slitt med spiseforstyrrelser i flere år. Jentas mor er siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge.
– Vi har merket langt mer oppmerksomhet og fokus på spiseforstyrrelser enn vanlig. Det er stor pågang fra medier, men også fra bekymrede foreldre.
- Les også:
– Fastlegene mangler kompetanse
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen 15–44 å være 0,3 prosent for anoreksi, 2 prosent for bulimi og 3 prosent for overspisingslidelse.
Dette innebærer at 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15–44 år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Det er også gutter og menn som utvikler spiseforstyrrelser.
- Les også:
Organisasjonen ROS får over 3000 henvendelser om spiseproblematikk i løpet av et år. De har merket at flere henvendelser enn tidligere handler om unge mennesker. Og at mange forteller om mangel på kompetanse i førstelinjetjenesten.
– De tilbakemeldingene vi får fra foreldre er at når de oppsøker enten helsesøster eller fastlege så føler at de ikke blir trodd på eller at problemet blir bagatellisert. Til slutt så gir de opp fordi de føler at de ikke blir tatt på alvor, sier Kingswick.
