Bakgrunnen for uttalelsen er at Norge og Sverige har innledet samtaler om en felles ulveforvaltning. Det kan bety at det blir flere ulver i Norge, men som gjør mindre skade, i følge miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Gunnar Gundersen (H) er ikke enig med Erik Solheim i at mer ulv i Norge vil gi mindre skader.
Foto: Mette Finborud Børresen
Selv om mange streifeulver beveger seg mellom Norge og Sverige, samarbeider de to landene i dag ikke om ulvepolitikken. Nå kan ting endre seg.
– Jeg tror nesten alle er enig i at dette er ren og skjær fornuft. Alle vet at ulven ikke kjenner noen landegrense. Ulv fra Sverige kan komme inn i Norge og gjøre svært stor skade, og derfor gir det mening at vi samarbeider om dette, sier Solheim.
- LES OGSÅ: Bygdefolk kjemper FOR rovdyr
- LES OGSÅ: Nærgående ulv i Trysil
Ikke enige med Solheim
Men, i det politiske miljøet i Hedmark er en ikke jevnt over enige med Solheim.
– Jo flere ulver, jo mer mat trenger de. Disse må ha kjøtt og blod for å leve, så det høres nå merkelig ut, sier Ole Martin Norderhaug (Ap), ordfører i Trysil.
Heller ikke Olof Liberg, som leder forskergruppen i Skandulv, er enig med Solheim.
– Ministeren snakker om at ulver i revir står for mindre skader enn ulv som ikke tilhører noen flokk. Jo større ulvestammer vi får, jo flere slike løse individer vil vi få, sier han.
Bra med mer ulv
I praksis kan samarbeidet bety at det blir flere ulver i Norge, og det mener Solheim er en bra ting.
– Det er litt tidlig å si konkret hva dette betyr enda, det avhenger av forhandlingen mellom oss og Sverige. Det kan bety flere ulver i Norge, men som kommer til å gjøre mye mindre skade, sier han.
Hvordan vil flere ulver kunne gjøre mindre skade?
– Galventispa gjorde store skader i Løten og området rundt for noen år siden. Dette var en genetisk ganske viktig ulv for oss, og vi gjorde mye og betalte masse for å beskytte den, noe som gikk utover befolkningen i området. Nå derimot kan vi ta inn valper fra en finsk ulvestamme og sette i Norge og Sverige, disse vil ha de samme genetiske materialet som Galventispa, men på en måte som ikke gjør samme skade på sauebruket, sier han.
- LES MER: Krever at Galventispa felles
- LES MER: Fikk ikke tatt Galventispa
Skeptisk
Lederen i Hedmark Bonde- og småbrukarlag, Ståle Støen, er også skeptisk.
– Sverige har for det første en helt annerledes landbrukspolitikk. For det andre vil noen politiske krefter i Sverige bygge opp stammen med fem hundre dyr, så dette kolliderer stort med norsk politikk som har en bestandsmål på tre ynglinger, sier han.
Men Solheim mener dette blir en god løsning for alle. Ved å få inn ulve-ynglinger fra nabolandet har man bedre kontroll.
– Det er hannulver som leter etter make som gjør skade, ikke ulv i revir. Derfor er dette lurt, sier han.
