NRK Meny
Normal

Professor får vindmøllemotstand

Miljøforsker Anne Therese Gullberg mener det er feil å fremstille satsingen på vindmøller og fornybar energi som kostbar og lite miljøvennlig.

Vindmøller

Halvparten av kostnaden ved å bygge ut vindkraft betales av skattebetalerne, sier professor Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå.

Foto: Magne Sleire

Hun reagerer på uttalelsene fra professor i energiøkonomi Torstein Bye hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bye sa til NRK onsdag at halvparten av kostnaden ved utbyggingen av vindmøller skyves over på norske skattebetalere , og at vindmøllesatsingen ikke er lønnsom.

– I dag er det sånn at kraftprisen i markedet er 30 øre per kilowattime. Å bygge ut en vindmølle koster 50-60 øre per kilowattime. Halvparten av regningen for en vindmølle må vi altså betale via skatteseddelen, sa Bye.

Torstein Bye

Professor i energiøkonomi, Torstein Bye.

Foto: NRK

Han mente videre at det er et paradoks at man på den ene siden subsidierer energiproduksjon, og på den andre siden bruker man et statlig organ som Enova for å subsidiere energisparing.

– Hvis vi ønsker å kvitte oss med den sorte energien, så må vi sørge for at prisene på energi går opp, slik at vi sparer mer energi, sa Torstein Bye.

– Et for kortsiktig perspektiv

Nå får han motbør fra klimaforsker og statsviter Anne Therese Gullberg ved Cicero senter for klimaforskning. Hun mener blant annet at Bye legger til grunn et for kortsiktig perspektiv.

Anne Therese Gullberg

Forsker og statsviter Anne Therese Gullberg ved Cicero senter for klimaforskning.

Foto: Cicero

– Jeg har ingen problemer med å følge professor Torstein Bye i at dersom man ser rent økonomisk og nasjonalt på det med vindkraft, så kan det fremstå som ulønnsomt. Spesielt på kort sikt. Men Torstein Bye representerer bare én gruppe økonomer. Det finnes jo økonomer som mener at på mellomlang og lang sikt kan vindkraft i Norge være et viktig bidrag til at Europa går over til fornybar energi - og da vil norsk vindkraft kunne bli lønnsomt, sier Gullberg.

Hun mener at Torstein Bye teoretisk sett kan ha gode argumenter, men at disse ikke virker i praksis.

- Samfunnsøkonomenes krav om kostnadseffektiv klimapolitikk basert på ett virkemiddel per mål har rett og slett vist seg å ikke være politisk gjennomførbart. I Norge har vi for eksempel sett at et kostnadseffektivt kvotesystem vil føre til nedleggelse av utslippsintensive hjørnesteinsbedrifter i distrikts-Norge. Det samme har vi sett i EU. Det gjør at politikerne vegrer seg for å gjøre slike vedtak, sier hun.

Bundet av EUs fornybardirektiv

Gullberg peker på at Norge er bundet av EUs fornybardirektiv. Det sier at 67,5 prosent av energien vi forbruker i år 2020 skal komme fra fornybare energikilder.

– Norske politikere har bestemt at dette skal oppfylles gjennom et grønt sertifikatsystem i samarbeid med Sverige. Det er veldig viktig å forholde seg til det europeiske rammeverket når vi diskuterer disse sakene. Fornybardirektivet sier at vi må øke fornybarandelen vår. Og én måte å gjøre det på er jo å produsere mer fornybar energi, sier hun.

- Torstein Bye, og mange økonomer med ham, gjør resonnementer basert på hva som er lønnsomt her i Norge. I EU ser mange på dette i et europeisk perspektiv. Når blant andre land som Tyskland vil ha med Norge på laget i utveksling av energi over landegrensene, er det plutselig ikke så irrasjonelt og ulønnsomt med norsk vindkraft, sier hun.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Årsak til brann er ikke funnet

    Årsaken til den eksplosjonsartede brannen i gjenvinningsanlegget Metallco AS på Eina i Vestre Toten fredag er ikke funnet. To personer døde i brannen. Vi har etterforsket bredt i hele helga, i dag startet vi med tekniske undersøkelser, sier Siv Anita Opsahl, leder for etterforskningsseksjonen ved
    Gjøvik politistasjon.

  • Mari Eide til World Cup i Ruka

    Mari Eide fra Øystre Slidre fikk en av de ledige plassene til verdenscuprennene i Ruka i Finland kommende helg. Det ble klart da Norges Skiforbund presenterte uttaket i formiddag.

  • RenoNorden-krav på 555 millioner

    To måneder etter at det ble åpnet konkurs i renovasjonsselskapet RenoNorden er det kommet inn krav på 555 millioner kroner til boet. I tillegg ventes det et lønnskrav fra tidligere ansatte på 55 millioner kroner.
    Mange kommuner i Hedmark og Oppland hadde avtale om søppelhenting med selskapet.