Politiet om norgeshistoriens strengeste dom for menneskehandel: – Det kostet blod, svette og tårer

I nesten tre år jobbet en liten gruppe i politiet i Kongsvinger for å etterforske en menneskehandelsak med base sør i Hedmark.

Resultat: To kvinner og to menn fra Bulgaria fikk straffer opp mot seks års fengsel for å ha utnyttet sårbare kvinner til prostitusjon gjennom vold og trusler.

Det er den strengeste straffen noen har fått for denne typen kriminalitet i norgeshistorien.

En sak som har kostet

– Det har vært enormt mye arbeid. Det har vært blod, svette og tårer, sier Ann Elisabeth Billa, som er politiadvokat ved Innlandet politidistrikt.

Hun forteller at slike saker er omfattende, skjulte og kompliserte. Også fordi de fornærmede ofte er sårbare personer som stoler lite på politiet.

– Det krever mye å opprette tillit, sier hun.

• – Menneskehandlarar går fri fordi offera ikkje vil snakka med politiet

Den erfarne etterforskeren Ingar Høye sier han aldri har jobbet med en mer tidkrevende sak.

– Jeg har jobbet med denne saken hver dag i to et halvt år. For politidistriktet og for en liten politistasjon er det krevende, sier han.

Det er andre saker politiet ikke har hatt mulighet til å prioritere i denne tiden.

– Men dette er viktige saker som er verdt å satse på. Dette har vært interessant, sier Høye.

Blir lagt merke til

Menneskehandel foregår i et stort omfang og brer om seg i mange virksomheter. Den norske regjeringen har siden innføringen av menneskehandelparagrafen i 2003 omtalt kampen mot menneskehandel som en nasjonal prioritet for politiet.

Siden da har 47 saker innenfor menneskehandel fått dom. Denne saken har altså oppnådd de strengeste straffene. Saken vekker så stor oppmerksomhet at Billa og Høye nå reiser rundt og forteller om jobben de gjorde.

– Spørsmålene er mange og det er stor interesse omkring temaet, sier Billa.

For et par uker siden var de Haag i Nederland og snakket med bulgarske myndigheter om hvordan arbeidet med saken har foregått. De har også holdt foredrag for blant andre Kripos, politihøgskolen og Rosa-prosjektet.

Må la noen gå

Et ja fra ledelsen, et dedikert team, internasjonalt samarbeid og det å begrense saken, er blant rådene de gir til andre.

– Noen skyldige måtte vi la gå og noen ofre måtte vi lukke øynene for. Det har vært en prøvelse, men helt nødvendig både ressursmessig og for å ha en tydelig sak å gå i retten med, sier Høye.

Erfaringen viser at slike saker er spesielt krevende fordi det ikke foreligger fysiske bevis og det er også krevende fordi man må ivareta sikkerheten til de involverte.

– Mye av jobben er å sette ofrene i stand til å gi et godt vitnemål. Det er krevende, men et meningsfylt arbeid, sier Knut Bråttvik som er fagansvarlig for menneskehandel i Kripos.

Satsingsområde

I løpet av 2016 og 2017 er det satt av penger for at alle landets politidistrikter skal kunne gjøre en innsats mot menneskehandel. Samtidig har Kripos fått fem millioner for å etablere en sterkere koordineringsenhet for slike saker.

– Det er bred politisk enighet om at dette skal prioriteres og både FN og Europakommisjonen har vært veldig aktive for å sette menneskehandel på agendaen, sier Bråttvik.

Han jobber med å øke forståelsen av fenomenet menneskehandel både internt i politiet og til eksterne.

– En av de viktigste tingene vi gjør er å dele våre suksesshistorier og åpne øynene til folk for kriminalitet som omfatter menneskehandel, sier Bråttvik.