Pia (18): – Jeg ble misbrukt i sju år. Mamma ble redningen

– Jeg var så deprimert. Det føltes som hele meg var knust, forteller Pia om tiden etter at hun hadde fortalt om at et familiemedlem forgrep seg på henne.

Hun er i dag 18 år. Håret er langt og mellomblondt, øynene store. Fortsatt går opplevelsene hun hadde som yngre jente som en film gjennom hodet hennes.

– Jeg har dager hvor det er vanskelig å stå opp, møte folk og være sosial. Men det har blitt bedre. Jeg har fått troen på at jeg skal klare det, sier attenåringen, og ser rett på oss.

Huset til familien i Lom er stort og rødt, og kjelker og akebrett står ved inngangspartiet. Pia har tre yngre halvsøsken, alle vet om det som har skjedd.

– Yngstemann forstår ikke så mye av det enda, men vi har lagt vekt på å prate om det. Både med folk i bygda og her hjemme. Vi bestemte oss for at det som hadde skjedd ikke skulle ties i hjel, men prates åpent om, sier en bestemt mor, Frøydis Øfeldt Marstein.

• Les også: Ingen kontroll på antall voldtekter i Norge

Overgriperen var i nær familie

Pia ble utsatt for seksuelle overgrep fra hun var seks til hun var tolv-tretten år.

Overgriperen var i nær familie. Hun gikk i mange år med den vonde hemmeligheten inni seg. Men det vonde kom fram på andre måter, blant annet ved at hun begynte å skade seg selv, og var mye trist og lei seg.

Moren gjentok gang på gang at hun måtte fortelle hva som var galt.

– Da jeg var 14 greide jeg ikke å holde på det lenger. Det bare glapp ut av meg. Da hadde jeg skadet meg selv i flere år, var skamfull og ville egentlig ikke leve lenger, forklarer Pia.

Moren hadde bestilt time hos helsesøster, og sagt at hun måtte fortelle om det som var vondt. Det ble i stedet moren som fikk høre historien.

– Da jeg fortalte, sa hun bare: «Pia, jeg er så glad i deg, uansett. Nå skal jeg bare ta noen telefoner,» forteller attenåringen.

Frøydis forteller at hun fikk sjokk over det Pia fortalte, men at hun likevel aldri tvilte på at det som kom fram var sant.

– Jeg tvilte ikke på det hun fortalte. Så jeg gikk en rask runde inni hodet mitt, om hva jeg som mamma måtte gjøre. Jeg måtte ta ansvar. Jeg var jo veldig lei meg, men tenkte at det her må vi ta tak i. Det var veldig tøft, det var det. Men jeg var veldig glad for at hun turte å si det.

Frøydis anmeldte saken samme dag, og derfra gikk det slag i slag. Fra første stund ble det viktig for dem å fortelle andre om hva som hadde skjedd.

– Ikke det at vi gikk og pratet om det til alt og alle, men jeg bestemte meg for å være ærlig hvis folk spurte. Hele familien var i oppløsning, både jeg og mannen min var sykmeldte en periode, og Pia sleit selvfølgelig. Så hvis noen spurte meg hvordan vi hadde det, sa jeg det rett ut: «Pia har vært utsatt for overgrep,» forklarer Frøydis.

• Les også: 7 av 10 voldtektsofre føler skyld

– Jeg hadde mest lyst til å dø

Frøydis lager kaffe og setter en kake på bordet. Det står levende lys på bordet. Hun og Pia setter seg i sofaen, tett sammen.

Familien bor på et lite sted, hvor alle kjenner alle. Pia forklarer at det var vanskelig å være åpen om det som hadde skjedd.

– Det var så rart. En stor overgang. Fra at bare jeg visste det, til at hele verden liksom skulle vite det. Mamma ble klippen min i den tida. Og det er hun fortsatt, forteller Pia.

Men åpenheten hadde en bakside. Både Pia og Frøydis fikk høre mye som ikke stemte med virkeligheten, og Frøydis fikk servert historier som at «det er vanlig at 14-åringer lyver om seksuelle overgrep». I tillegg var det mange som snakket nedsettende til Pia.

– Det verste var vel da noen ropte hore etter deg, og at du hadde solgt deg på gata som seks-sjuåring, sier Frøydis.

Men begge fortsatte å være åpen rundt saken, selv om det var tøft i perioder. Pia tror det har hatt mye å si for familien.

– Det har gjort oss mer sammensveisa, vi tør å prate om ting og være åpne om følelser, det har gjort oss sterkere sammen. Det har vært mange stygge blikk og stygge ord, men vi har fortsatt stått på vårt, med heva hode uansett. Det har kommet ganske positivt ut for meg når alt kommer til alt, forklarer Pia.

For moren var det viktig å kommunisere at det ikke var Pia som skulle bære skammen.

– Skammen eies av den som har gjort dette, det var ikke Pia sin skyld. Men overgrep skjer, og det vil skje igjen. Den eneste måten vi kan hjelpe andre på, er å være åpne om det som har skjedd, og på den måten vise andre at det ikke er farlig å fortelle om det.

• Les også: Her forteller barn om vold og seksuelle overgrep i avhør

Dømt til seks måneders fengsel

Likevel sto familien sammen, og holdt hverandre oppe gjennom den vanskelige tida. Saken kom opp for rettssystemet, og overgriperen ble dømt to ganger.

Første gangen ble han dømt i tingretten, men anket videre. I lagmannsretten ble han dømt til seks måneders fengsel for brudd på straffelovens paragraf 200:

«Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. […] I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter.» (se faktaboks for Straffelovens paragraf 200 i sin helhet, journ. anm)

Overgriperen ble dømt til fengsel i seks måneder, i tillegg ble han dømt til å betale Pia 40.000 kroner i oppreisning. Saken ble forsøkt anket videre til Høyesterett, men anken ble avvist.

Selv om slike saker har en strafferamme på inntil seks års fengsel, ble det i dette tilfellet gitt strafferabatt fordi det tok så lang tid før saken kom opp for retten (to år fra anmeldelsen ble levert til rettssaken startet).

Kommunen engasjerer seg

Frøydis ble en svært engasjert pårørende til barn utsatt for seksuelle overgrep, og hadde blant annet flere samtaler med rådmannen i kommunen, Ola Helstad, om det som hadde skjedd i den vesle kommunen.

Samtalene førte til at rådmannen fikk nytt syn på det alvorlige temaet.

– Vi får ofte statistikker, og ser at det kommer signaler om at det er viktig at slike saker blir jobbet med, også preventivt. Men det er så rart med det, med Frøydis og Pia fikk saken et ansikt. Det de fortalte gjorde sterkt inntrykk på meg, sier han.

Mye på grunn av disse samtalene har Lom kommune satt i gang en offensiv hvor målet er større åpenhet rundt overgrep mot barn. Dette går blant annet ut på å kurse kommunens ansatte i å avdekke seksuelle overgrep.

– Vi er takknemlige for at Frøydis har gitt oss dette utgangspunktet. Norske kommuner har en unik posisjon for å arbeide med saker hvor barns beste står i fokus, sier han.

Redd Barna har fattet interesse for Lom kommunes satsing og vil ha dem med som en av seks pilotkommuner for et prosjekt som går ut på å øke bevisstheten og kunnskapen blant kommunens ansatte og de frivillige.

«I kampanjen vil vi bygge videre på slike viktige initiativ og inspirerende eksempler som finnes over hele landet.», skriver Redd Barna på sin hjemmeside og viser til Helstads utspill i Lom.

Invitert inn i kompetansegruppe

Frøydis Øfeldt Marstein engasjerte seg ikke bare lokalt,

hun tok saken videre. Hun mener blant annet at det er noe galt med systemet som skal behandle saker som går på seksuelle overgrep mot barn. Dette holdt hun flere appeller om i Oslo under Løvetannmarsjen 19. juni i fjor.

– Det er vanskelig for et barn å sitte i en rett og forklare seg om de mest grufulle ting, det er ydmykende. Selv voksne har store vanskeligheter for å fortelle. De som jobber der må vite hva dette gjør med kroppen og psyken til et barn, sier hun.

På bakgrunn av appellene ble hun derfor invitert av stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) på Stortinget til å være med i en kompetansegruppe som skal jobbe mot overgrep og vold mot barn. Michaelsen tok initiativ til gruppa da hun satt i justiskomiteen i fjor.

– Vi jobber for å forbedre mye omkring dette temaet hva gjelder rettsvesen, lover og regler, hjelpeapparat, psykisk helsetilbud, Den første store oppgaven vi begynte med var å fjerne foreldelsesfristen på saker som gikk på seksuelle overgrep og alvorlig kriminalitet mot barn og unge, og det klarte vi i samarbeid med justisministeren i juni, sier Åse Michalesen til NRK.

Hun forklarer at utvalget består av folk som enten har opplevd overgrep selv, eller er pårørende, som Frøydis.

– Slik får vi kontakt med dem som vet hva dette handler om, og som vet hvor skoen trykker. Vi jobber med mange forslag til hva som kan forbedres, forklarer Michaelsen.

^{LINJEMONTØR: Dette bildet har Pia lagt ut på sin Instagram-konto. Bildet er tatt under praksis hos Eidefoss i Lom. Hun skal søke om lærlingplass på samme sted.}

– Nå skal jeg klare alt!

På toppen av det hele ble Frøydis nominert til Dixi-prisen 2014, og i midten av januar ble det klart at hun hadde vunnet. Det var Pia som nominerte moren.

Pia kan ikke få fullrost moren for engasjementet hun har vist, og hvor glad hun er for å ha en mor som hele tiden har vært opptatt av åpenhet.

– Hadde det ikke vært for mamma, er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag. Jeg hadde lyst til å dø, og så ingen grunn til at jeg skulle leve mer. Men på grunn av samtalene med mamma, og en flink psykolog på barnehuset på Hamar, har jeg fått tilbake troen på livet.

Pia går i dag på elektrolinja på Vinstra vidaregåande skule, og roser lærerne der for å vise forståelse når hun har tunge dager. Det har gjort at hun har kommet seg gjennom snart to år på videregående.

Til høsten skal hun ut i lære som linjemontør.

– Jeg gleder meg til alt jeg skal gjøre, i jobben som elektriker og alt det andre. Jeg skal reise, ha et godt liv, jeg skal klare alt jeg nå, sier hun med et ansikt som stråler.

– Pia har tatt livet tilbake, føyer mor Frøydis til.

– Men det har vært en kamp. En lang kamp.

• Les også: Avdekker seksuelle overgrep på skoler
• Les også: – Fagfolk kan for lite om seksuelle overgrep