I sin prosedyre la aktor Eystein Husby vekt på at man ikke helt sikkert kan finne ut av hvordan brannen i Storgata 81 startet, den skjebnesvangre kvelden i januar 2017.
Brannen førte til at en verneverdig bygård ble totalskadd, og en kvinne ble siktet for å ha tent på. Kvinnen var først siktet for mordbrann, men tiltalen fra Statsadvokatene i Hedmark og Oppland gikk på uaktsom brannstiftelse.
Husby mener det er logiske brudd i den tiltalte kvinnens forklaring i retten, og at elementer i forklaringen ikke henger sammen med den totale informasjonen som har kommet fram fra de ulike vitnene.
– Brannen har ikke startet i den settingen tiltalte forklarte, men noe senere på kvelden, sa Husby.
Han sa videre at det ikke er mulig å finne helt sikkert ut av hvordan brannen startet, både fordi tiltalte var alene i rommet da brannen startet, og fordi hun var svært beruset på det aktuelle tidspunktet.
– Det er dermed spørsmålet om uaktsomhet som må bli det sentrale her, sa Husby.
- Les også:
AKTOR: Eystein Husby mener tiltalte bør sone ved samfunnsstraff.
Foto: Eilin Spolén Juva / NRKHvor mørkt var det i rommet?
Han stilte også spørsmål ved hvor mørkt det faktisk var på hybelen, og om det kan stemme at tiltalte brukte lighteren for å lyse opp rommet.
Husby mente videre at det var sannsynlig at menneskeliv kunne ha gått tapt i brannen.
– Det var liten brannmotstand i bygget, med blant annet sagflis mellom etasjeskillene, sa Husby, og viste til den brannsakkyndige rapporten som har blitt lagt fram i retten.
Aktor mente det var av betydning for saken at tiltalte hadde erkjent straffskyld, at hun i ettertid har tatt avstand fra alkohol. Han la ned påstand om 120 timers samfunnsstraff, subsidiært 120 dagers fengsel.
Strafferammen etter den aktuelle paragraf 356, jf 355, er tre års fengsel.
Forsvarer: – Det er ikke noe som tyder på at tiltalte ønsket å skade noen
Forsvarer Gunnar Kristen Hagen sa i sin prosedyre at denne saken grenser mot et rent uhell. Han sa det var svært beklagelig at hans klient først ble tiltalt etter mordbrannparagrafen, og at det har vært belastende for henne.
– Det er ingen ting ved tiltaltes tidligere historie som tyder på at hun er voldelig, eller har hatt ønske om skade andre. Det var aldri grunnlag for å sikte tiltalte etter mordbrannparagrafen, sa Hagen.
Han mener det er sannsynlig at tiltalte lyste opp rommet med lighter, og at hun var så beruset at hun ikke hadde helt kontroll på hva hun gjorde. Hagen viste imidlertid til at et av vitnene sa at det var så mørkt i rommet at hun måtte lyse med lighter for å orientere seg.
OPPLEVD HETS: Tiltalte sier hun fikk omfattende hets og negativ oppmerksomhet etter brannen. Her er hun i samtale med sin forsvarer Gunnar K. Hagen.
Foto: Ragnhild Moen Holø / NRKHan la også vekt på at tiltalte ikke selv forlot bygningen da det begynte å brenne.
– Hun ble værende i bygningen helt til hun ble båret ut av brannvesenet, og var antageligvis både i sjokk og lettere røykforgiftet etter hendelsen, sa Hagen.
Forsvareren mener at sannsynligheten for at noen ville kunne mistet livet i brannen, var svært liten.
– Det var mye folk i Elvegata, dette var en lørdagsnatt. Sannsynligheten for at noen ville oppdage brannen tidlig, er stor, sa Hagen.
Han la ned påstand om at tiltalte dømmes på mildeste måte, ut fra det klienten allerde har gjennomgått etter brannen. Han mener også at kvinnen bør slippe å betale saksomkostninger.
Erkjenner straffskyld
Den tiltalte kvinnen (26) erkjenner straffskyld. I sin forklaring i retten tirsdag sa hun at hun ikke husker alt som skjedde kvelden 21. januar 2017. Kvinnen forklarte at hun tente en lighter for å orientere seg i leiligheten der brannen startet.
– Jeg lyste rundt meg, og husker at noe tok fyr. Det ble store flammer, og jeg forsøkte å legge noe over for å kvele flammene. Det lyktes ikke, og jeg husker at jeg fikk panikk. Deretter husker jeg at jeg forsøkte å komme meg ut, men falt på veien, forklarte kvinnen.
