Overtok tannlegepraksisen etter Maihaugens grunnlegger

77-åringen går med lette skritt og stor begeistring mellom gamle tannlegeremedier på Maihaugen. Med hvite hansker letter han på verktøy som forgjenger Anders Sandvig brukte i sin tid. En tid som gjerne har kommet i skyggen av Sandvigs iver for gamle gjenstander.

– Det er veldig morsomt å være her. Og det er særlig spennende å se at en del ting er fullstendig annerledes, mens andre ting henger igjen, sier Knut Ole Hjelvik entuasiastisk.

Han har stor respekt for tannlegen som kom til Lillehammer på slutten av 1800-tallet.

Kokain som lokalbedøvelse

Anders Sandvig var nemlig en skikkelse som imponerte på flere felt.

– Hans største bragd og livsverk var etableringen av Maihaugen. Mindre kjent er det at han også markerte seg faglig som en av Nordens fremste tannleger, sier dagens direktør på Maihaugen, Gaute Jacobsen.

Det startet høsten 1884 da 22 år gamle Anders Sandvig ble alvorlig syk. Han hostet og spyttet blod, og legen hans rådet han til å reise til Syden. Det hadde ikke unge Sandvik råd til, så det endte med tur til Lillehammer. Det sies at den osonrike lufta i denne byen fristet folk med lungeplager.

Etter hvert etablerte Sandvig seg i dølabyen, og kombinerte det med reiser gjennom Gudbrandsdalen. Her samlet han inn gjenstander på kveldstid, og var tannlege på dagtid.

– Vi vet mye om Sandvigs tid som tannlege, og det meste av utstyret han brukte er bevart på Maihaugen, forteller Jacobsen.

Han forklarer at Sandvig var tidlig ute på mange områder, blant annet i forhold til bedøvelse.

– Sandvig var av de første som brukte kokain i tannlegebehandling. Borrene gikk sakte på den tida, og det må ha vært smertefullt for pasientene, sier Jacobsen.

I tillegg til skikkelig bedøvelse, sørget Sandvig også for gebissproduksjon.

Overtok pasientkartoteket

Det er denne historien tannlege Hjelvik er en forlengelse av. I 1894 bygde Sandvig en stor villa i dragestil nederst i Jernbanegaten på Lillehammer. Her fikk han etablert et nytt tannlegekontor. I 1947 kom Finn Rognerud inn som assistent, og han overtok etter hvert praksisen. Villaen ble revet, og han flyttet praksisen med Sandvigs pasienter og virke til et bygg i Lillehammer sentrum.

– Dette var i 1951-52. Og i 1967 overtok jeg denne praksisen, forteller Hjelvik.

Han synes det er spennende å ha en slik forhistorie.

– Det har vært veldig morsomt å ha denne linja. Jeg overtok pasientkartoteket fra Sandvig og har holdt på i samme stil siden, sier 77-åringen.

Til våren er det 50 år siden han startet som tannlege, og han har som sin forgjenger fått mange tilhengere.

– Jeg skulle levd i 20-25 år til for jeg trives så godt som tannlege. Jeg har blitt kjent med så mange flotte pasienter, forteller Hjelvik.

– Gråtkvalte scener

To av dem sitter på venteværelset. Det er ekteparet Reidun og Arne Nustad fra Tretten. De har gått sammen til Hjelvik i 40 år.

– Han er enestående. Jeg hadde tannlegeskrekk før jeg kom til han, og den er borte nå, sier Reidun.

Ektemannen Arne er enig.

– Hjelvik er en solid bauta, og det blir rart når han gir seg, sier Arne.

Tannlegen selv blir glad for godordene.

– Jeg synes det har vært veldig koselig å ha kontakt med mennesker. Jeg har prøvd å hjelpe de så godt som jeg har kunnet. Det ser jeg i dag med gråtkvalte scener nesten daglig. De ber meg fortsette, så det er tydelig at de har satt pris på meg, smiler Hjelvik.

For det har vært 50 innholdsrike år ved tannlegestolen. År det kanskje er litt uvirkelig å skulle oppsummere.

– Det er vanskelig å si hva som er den største forskjellen. På den tekniske siden med de moderne prepareringsmetodene og instrumentene vi har fått har det skjedd utrolig mye. Men på materialfronten er amalgam ute, men jeg er usikker på om det er bedre med det vi har i dag. De er så kunstige fremstilte at de ikke finnes i naturen en gang. Jeg forundres ikke om det blir en debatt om dette om en mannsalder eller to, sier Hjelvik.

Han sier det også har skjedd mye med folks tannhelse.

– Det har skjedd mye med tennene. Da jeg kom her så var ikke gebiss uvanlig, så jeg har laget ganske mange proteser mens jeg har vært her. I dag er det bare 3-4 stykker i året. Da jeg kom var det også et stort prosjekt med fluor på gang. Det var veldig mye hull i tennene på ungdommene den gangen, forteller tannlegen.

I dag har han mange eldre pasienter.

– Jeg har over 20 pasienter som er over 90 år som har sine egne tenner, sier Hjelvik.

Det sier noe om hans innsats på tanngardene deres opp gjennom.

– Tannleger med hjerte for pasientene

På Maihaugen synes de det er spennende at Hjelvik har holdt liv i praksisen som Sandvig staret opp. Direktør Jacobsen tror også det er en likhet mellom de to tannlegene.

– Ja, jeg tror det er en likhet knytta til forholdet til pasientene. Begge har hatt mye kontakt med publikum. Det går mange myter om Sandvig, men vi vet han hadde et veldig stort hjerte. Han var faktisk av de første i landet som ga gratis tannlegehelsetjeneste til de som ikke klarte å betale, sier Jacobsen.

Han håper Hjelvik vil komme til Maihaugen og bidra med sin kunnskap når han etter hvert går av som pensjonist.

– Det hadde vært veldig spennende, sier den spreke tannlegen.

Med en så erfaren tannlege er det fristende å spørre om et tanntips på tampen.

– Det er ikke særlig spennende, men vær flink med å gjøre rent og puss ordentlig! Da beholder du tennene dine lenge, sier den drevne tannlegen.

Før han tar imot flere pasienter. Det kan nok ta litt tid før direktøren på Maihaugen får hjelp.