NRK Meny
Normal

Opplev magiske Glomma

En åttendedel av landet vårt ligger innenfor Glommas nedbørsfelt. Vann, stein, grus og sedimenter føres med vannet gjennom hundrevis av kilometer og ender i havet ved Fredrikstad. Nå blir elva tv-serie.

Mariann Sæther padler på Glomma

PADLER I GLOMMA: Mariann Sæther opplever Glommavassdraget på en unik måte og tar oss med på turen.

Foto: NRK

– Vannet er livsgrunnlaget for dyr, fugler, insekter og ikke minst mennesker som lever i og rundt elva, sier journalist og naturfotograf Geir Randby.

De to siste årene har han jobbet med naturdokumentaren «Magiske Glomma» som vises på NRK1 denne vinteren. Til sammen er det brukt snaut 9000 timer på å gjøre opptak og redigere serien, der elva spiller hovedrollen.

Glommas nedbørsfelt

Vassdraget bestemmes ut fra alle de bekker, elver og innsjøer som til slutt samles og renner ut i havet som Glomma. Kartet viser Glommas gedigne nedbørsfelt.

Foto: NVE

Selve Glomma renner 620 kilometer fra Mustjønna i Tydal til havet ved Fredrikstad, men Glommavassdraget innbefatter også både Mjøsa og Gudbrandsdalslågen med sideelver. 1/8 av Norge avgir vann til dette vassdraget.

– At snøen som faller i Jotunheimen smelter og renner hele vegen til havet ved Fredrikstad og har innvirkning på massevis av liv underveis, er en spennende reise å vise, sier Randby.

Padler seg gjennom serien

Mariann Sæther har vokst opp ved elva og har blitt en av verdens beste elvepadlere. Hun har forsert elver, fosser og stryk rundt om i verden, men nå er hun på hjemlige trakter og er klar for roligere eventyr. I serien starter hun ved Glommas utløp og padler seg gjennom vassdraget.

Sammen med Morten Kraabøl, som er ferskvannsbiolog og har viet sitt liv til å studere fisk og deres levesett, opplever hun Glommavassdraget på en måte som er få forunt.

Gjennom fem episoder får vi være med MAriann Sæther mens hun padler i Norges største vassdrag.

– Elva bygger landet

– Elva burde egentlig ha større betydning for oss enn den har i dag, sier Randby.

Han beskriver elvesystemet som blodårer i menneskene. De store elvene er hovedpulsårer, mens de mindre elvene og bekkene er mindre blodårer, som alle bidrar til å «pumpe liv rundt i kroppen».

– Vi er helt avhengige av det som skjer i og rundt elva, men siden vi har vann i krana og kan dra opp en fisk når vi har lyst, så tenker vi ikke så mye over det, sier han.

Han legger til at elvene i Norge jo driver store anleggsprosjekter, uten at vi så ofte tenker over det.

– Det er jo elvene som bringer næringsstoffer, sedimenter, grus og stein fra fjellene til lavlandet. De flytter på masse hele tida.

Geir Randby

Journalist og naturfotograf Geir Randby forteller historien om Glommavassdraget.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Tusener av arter

I og rundt Glommavassdraget finner du vanlige arter som ørret, svaner og bever, men også helt unike arter, som krever helt spesielle levesett.

– For eksempel Gjendeflua. Den holder til ved Gjendesheim i Jotunheimen og noen få andre steder i verden. Ved Gjende er det massevis av denne flua innenfor et område på ca. 200 meter, mens den ikke enser det som er bortenfor. Det er ganske spesielt, sier Randby.

Gjendeflua er sjelden, hornulka er enda mindre kjent, men også røye, padder, sandsvaler og orrfugl er av artene du blir kjent med om du blir med Mariann Sæther og Morten Kraabøl på tur i vinter.

Glommavassdraget er Norges største og Nordens nest største vassdrag.