Ole Paus: – Prøysen var homofil

– Det eneste uinteressante med Alf Prøysen er hans seksuelle legning, sier Paus.

Han vil ikke inn i denne debatten igjen, men han innrømmer at Alf Prøysen selv fortalte om hemmeligheten sin.

– Han sa til meg før han døde at han var homofil, sier Paus.

Mente Røsbak burde «holdt seg for god»

Saken om debatten rundt Prøysens seksuelle legning er igjen aktuell. Forrige gang det stormet var i 2004, da Røsbak i en kronikk i Dagbladet avslørte at Alf Prøysen hadde en dragning mot menn, at han var bifil. 12 år tidligere hadde han skrevet biografien om Prøysen, uten å nevne noen av disse sidene ved ham.

• Les også: Krangler om Prøysens legning

Familien og venner betvilte påstandene om homofili, men da den kjente homofiliaktivisten Kim Friele avslørte at Prøysen hadde snakket med henne om seksualiteten sin, roet debatten seg.

I dag gir Ove Røsbak ut en ny biografi der han utdyper opplysningene han kom med om Prøysen i 2004.

Ole Paus står på det han sa den gang: At Ove Røsbak burde holdt seg for god til å publisere påstandene om at Alf Prøysen var bifil.

Han gjentar videre det han sa den gangen om at verden ikke får noen dypere forståelse av Bolla Pinnsvin ved å vite noe om Prøysens legning. Han mener også at det burde vært usagt av hensyn til familien.

– Dette er helt på trynet, sier Paus.

– Men det er jo en forskjell på å mene at noen burde holde munn til å kalle vedkommende en løgner?

– Joda, jeg ser det. Det er en forskjell på å være løgner og sladrehank, sier Paus.

Se Ove Røsbak fortelle om nyutgivelsen:

Løgner og skandalemaker

Kronikken i 2004 utløste en het debatt. Ove Røsbak ble av både Prøysens familie, og flere av Prøysens nære venner beskyldt for å være en løgner.

Ord som skandalemaker, nedverdigende og litterær nekrofili ble brukt av Prøysens venner, sentrale kulturpersonligheter og skribenter. Røsbak fikk også anonyme drapstrusler.

En av de sterkeste kritikerne den gangen var nettopp Ole Paus.

– Hvordan kunne Ole Paus så til de grader moralisere og mistenkeliggjøre meg den gangen, når han visste at det jeg sa var sant, sier Ove Røsbak.

Han legger til:

– Ikke bare meg, men også Kim Friele.

Det var hun som fikk stilnet debatten, da hun kom på banen og fortalte om en fortrolig samtale med Alf Prøysen i 1967, der han fortale henne om sin legning.

Angrer ingenting

– Jeg hadde forventet at det ville skape oppstyr da jeg skrev kronikken i 2004, men jeg hadde ikke trodd at det skulle nå slike dimensjoner, sier Røsbak.

Å bli kalt for løgner var det siste han hadde sett for seg. Det var nettopp flere av Prøysens nære venner som var Røsbaks kilder.

– Men var det riktig å gå offentlig ut med dette?

– Ja. Husk at han strevde med en kjærlighet som det var straffbart å vise så lenge Prøysen levde. For mange var det så stygt at man knapt nok hadde annet enn stygge ord for det. Han bar allerede den undertrykte husmannsfølelsen med seg. I tillegg måtte det ha vært psykologisk undertrykkende å ikke kunne leve ut sin kjærlighet. Det er klart at det må ha påvirket diktningen hans.

– Men hva med hensynet til familien?

– Det har jeg også tenkt mye på. Jeg har aldri ment å skade familien. Men hvem skal man ta hensyn til? For meg ble det til slutt viktigere å ta hensyn til Alf, ved å gi et enda rikere bilde av hvilken fantastisk person og dikter han var.

– Jeg har lenge tenkt at disse opplysningene er så sentrale ved dikteren og personen Alf Prøysen, at de måtte med i biografien.

I dag kommer biografien ut på nytt, der disse sidene blir utdypet.

– Jeg angrer ikke på at jeg har gjort. Etter å ha sett all hetsen i 2004 som ikke rammet bare meg, men alle homofile, lesbiske og bifile i 2004, så er jeg snarere tvert imot litt stolt, sier han.

Gode tilbakemeldinger har han nemlig også fått.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra unge homofile og lesbiske som takker meg for det jeg gjorde, og det varmer.

Fortsatt redsel

– Ti år etter at Røsbak skrev sin kronikk virker som det er en slags redsel for å ta i disse opplysningene om Prøysen. Det viser at vi som samfunn ikke har kommet så mye lenger.

Det sier Knut Olav Åmås som den gang var debattredaktør i Dagbladet, nå leder i Fritt Ord.

– Jeg hadde håpet det skulle bringe med seg ny forskning, men det har ikke skjedd. Det er veldig synd, sier han.

Kulturkommentator i NRK Agnes Moxnes sier det som skjedde i 2004 er en lite ærerik historie.

– Gigantene i norsk kulturliv gikk ut i et moralsk korstog mot Ove Røsbak i et slags forsvar av Prøysen-familien, dette til tross for at alle visste at Røsbak snakket sant. Dette skapte store sår, som fortsatt ikke er leget.

Verst ble det for Ove Røsbak.

– Han ble sittende igjen som en Svarte-Per i dette spillet, og har i ti år vært en ikke-person i Prøysen-formidlingen.

Elin Prøysen sier hun ikke har hørt om den nye boka til Røsbak og vil ikke kommentere saken.