NRK Meny
Normal

Nye togulykker kan skje

Sikkerhetssystemene har fortsatt svakheter, 10 år etter Åstaulykken.

Hamar stasjon
Foto: Kurt Sivertsen / NRK

Etter Åstaulykken, der 19 mennesker mistet livet, fikk alle fjernstyrte jernbanestrekninger automatisk togstopp.

Men systemet har svakheter som gjør at en ny ulykke kan skje likevel.

Les: Dette var Åstaulykken

Hør radioreportasjen

 Hør radioreportasjen

 

Nødbremsen slår inn

Tor Gimse, som har jobbet som lokfører i 30 år, sier det har blitt tryggere å kjøre tog i løpet av disse åra.

Tor Gimse, lokfører

Lokfører Tor Gimse har kjørt tog i 30 år og sier det er tryggere nå enn før, men at det likevel kan bli enda bedre.

Foto: Anne Næsheim

- Jeg får et varsel når jeg nærmer meg et signal. Hvis jeg kjører til tross for at signalet sier stopp, så slår nødbremsen inn og jeg vil stoppe på hurtigst mulig måte, sier Gimse.

Det er en forbedring siden Åstaulykken for 10 år siden. Den utløste en omfattende gjennomgang av sikkerheten og en rekke tiltak ble satt i verk.

Tar tid å stoppe

Ett av de viktigste tiltakene er det som Gimse forteller om, automatisk togstopp. Det stopper et tog som kjører på rødt lys.

Men selv om nødbremsen utløses, vil et tog bruke så lang tid på å stoppe at det kan havne i kryssende spor.

Det skjedde på Nittedal stasjon i 2001 og to tog kolliderte. Ingen ble skadet da, men hva med neste gang?, spør lokomotivmannsforbundet.

- Den automatiske togstoppen gjør at det ene toget alltid vil ha lav hastighet. Men sikkerhetsavstanden til det møtende toget er for kort og det møtende toget kan fortsatt ha stor hastighet, sier Jan Even Nystad i lokomotivmannsforbundet.

Les også: Førerfeil førte til ulykke

Kan ta 20 nye år

Jernbaneverket kjenner til svakhetene og er i gang med utbedringer. Men med dagens tempo vil det gå 20 år før de er ferdige med jobben, i følge Jan Even Nystad.

- Vi skulle ønske det var tatt mer tak i og bevilget mer penger raskere. For det er vesentlig, sier Nystad.

Han mener svakheten med automatisk togstopp utgjør den største faren for en storulykke.

Har fått lydalarm

På togledersentralen i Hamar styres trafikken på Rørosbanen, nå som for 10 år siden. Også der er bedre sikkerhetssystemer på plass.

Da Åstaulykken skjedde, var det ingen lydalarm som ble utløst da de to togene nærmet seg hverandre. Nå uler det heftig hvis noen passerer et rødt lys, og toglederen kan stoppe all trafikk ved hjelp av togradiosystemet, GSMR.

Derfor er det liten fare for en ny ulykke på størrelse med Åstaulykken, mener leder på sentralen, Bjørn Haugli.

- Jeg føler også større trygghet i at vi har fått flere systemer som kan hjelpe en kritisk situasjon, sier Haugli.

Ansvar for passasjerene

Lokfører Tor Gimse har ansvaret for at alle på toget hans kommer trygt fram og ønsker seg enda mer sikkerhet.

- Vi vil jo gjerne at det som er mulig å forbedre, blir forbedret. Det gjør arbeidshverdagen vår mye lettere, sier lokfører Gimse.

Rørosbanen, Møter vi elg i dag?

Rørosbanen

Foto: Knut Sveen, NRK