Ny runde i retten for Il Tempo Extra Gigante

Kven har opphavsretten til den kjende racerbilen Il Tempo Gigante? Det er spørsmålet lagmannsretten på Hamar skal bruke dei ni neste dagane til å finne ut av.

Er det Aukruststiftelsen som forvaltar arven etter Kjell Aukrust, mannen som både teikna og skreiv om bilen?

Eller er det Caprino Filmsenter som forvaltar arven etter Ivo Caprino, mannen som med hjelp av Bjarne Sandemose bygde bilen til kinosuksessen "Flåklypa Grand Prix" i 1975?

Caprino tapte i tingretten

Det var Caprino Filmcenter som saksøkte Hunderfossen Familiepark etter at parken i 2014 opna den nye berg- og dalbana, Il Tempo Extra Gigante.

Remo Caprino, som forvaltar arven etter far sin, meiner at den nye attraksjonen liknar for mykje på bilen faren bygde i 1975. Han meiner dermed at Hunderfossen Familiepark ikkje hadde lov til å bygge berg- og dalbana, utan at Caprino Filmsenter var involvert.

Men i oktober i fjor slo Sør-Gudbrandsdal tingrett fast at Hunderfossen hadde lova på si side. For i følge dommen er det Aukruststiftelsen aleine som har opphavsretten til Il Tempo Gigante.

Og familieparken bygde berg- og dalbana i full forståing med Aukruststiftelsen.

• Les meir om saka i tingretten her: Il Tempo Gigante i rettssak

Meiner dommen er feil

– Tingrettsdommen er feil, meiner Remo Caprino som står bak anka.

Han meiner å kunne bevise at universet rundt Reodor Felgen og "Flåklypa Grand Prix" vart skapt i eit kreativt fellesskap mellom Kjell Aukrust og filmskaparane i Caprino Filmcenter, ikkje av Kjell Aukrust aleine.

– På vegne av Bjarne Sandemose og pappa kan eg ikkje, hverken etisk, moralsk eller opphavsrettsleg, tillate at ein slik dom blir ståande. Dette til tross for dei store kostnadene dette fører med seg for Caprino Filmcenter.

Meiningslaus anke

Advokat for Hunderfossen, Aslak Runde, seier at saka står i akkurat same stilling no som i tingretten, sjølv om motparten har varsla ny bevisførsel og nye vitner.

– Vi kan ikkje sjå at det nye materialet kastar nytt lys over saka. Mykje av det ligg heilt i ytterkanten av kva som er relevant for spørsmåla lagmannsretten skal ta stilling til.

Han legg til at for familieparken er saka både slitsom og kostbar.

– Saksomkostningane har kanskje blitt den største posten av alt. Så for oss framstår heile saka som litt meningslaus. Men ein må forhalde seg til anka, og gjennomføre dei dagane som er sett av.