Hvem som helst kan kalle seg «fjellfører»: – Det er cowboytilstander i fjellet

JOTUNHEIMEN (NRK): I Norge er det fritt fram å guide i høyfjellet.

Gruppe på tur på Stetinden, april 2018

TOPPTUR: Stadig flere velger å gå med guide når de skal på topptur på ski eller andre typer turer. Men blir man tryggere på ekstreme turer dersom guiden har internasjonal sertifisering? Bildet er av en gruppe på tur i Jotunheimen i fjor.

Foto: Live A. Sulheim / Live A. Sulheim

– Noen driver med ting de ikke skal drive med, potensielt farlige ting, mener president i Norske Tindevegledere, Leif I. Magnussen.

Han peker på at stadig flere nordmenn lokkes til fjells, og at mange ønsker hjelp av en guide for å nå et spesielt turmål. Særlig hvis turmålet er bratt, utilgjengelig eller krever klatreerfaring.

Men blant dem som jobber med føring i fjellet, er det uenighet rundt hva som skal kreves av en fører i de mest alpine delene av den norske fjellheimen.

Hurrungane i Jotunheimen

ALPINT TERRENG: Flere områder i Norge har såkalt alpint terreng, og det er i dette terrenget det er uenighet om standard blant norske fjellførere. Her fra Hurrungane i Jotunheimen.

Foto: Erik Bolstad

– Feil bruk av tau

Alpint fjell betyr terreng som ligger over tregrensen i høyfjellet, med skarpe egger, tinder og breer. Eksempler på slikt terreng er Hurrungane i Jotunheimen, Molladalen i Møre og Romsdal, og Lyngsalpan i Troms. Striden om kompetanse går på hvem som skal få guide i slike typer fjell, ikke i naturen generelt.

– Det er cowboytilstander i høyfjellet enkelte steder. Blant annet ser vi eksempel på at tau blir brukt feil når det skal sikres på luftige fjellrygger, for eksempel i Jotunheimen. Et annet eksempel er fra Møysalen i Nordland, hvor vi har sett gjester med et tau rundt livet når de skal krysse bratte snøfelt. Her ville en sertifisert guide brukt klatresele, sier Magnussen.

Mange veier inn

I dag er det rundt 3500 firmaer som tilbyr ulik type guiding i norsk natur. Men begrepet «fjellfører» er ikke en beskytta tittel. Dette står i kontrast til andre land, for eksempel alpelandene Sveits, Østerrike og Italia. Der er det kun internasjonalt sertifiserte guider som får ta med folk på tur i skredterreng og i høyfjellet mot betaling.

I Norge finnes det også en sertifisering, Nortind. Organisasjonen kvalifiserer egne Tindevegledere etter en internasjonal standard.

Men hvis du vil bli guide i naturen eller fjellet, er det flere andre muligheter. Den Norske Turistforening har sin utdanningsstige, og har vært med å bygge opp Norsk Fjellsportforum (NF). Dette har resultert i en nasjonal standard innen klatring, brevandring og skredopplæring.

Nortind bygger selv sine opptakskrav på mye av NF sitt materiale.

I tillegg kommer ulike friluftsliv og naturguide-utdanninger via høgskoler og universiteter. Til syvende og sist kan alle disse kalle seg fjellførere eller guider.

– Det trengs reguleringer

Leif I. Magnussen i Nortind mener det finnes mange dyktige guider, men at det bør komme reguleringer for hvem som kan kalle seg hva. Han mener også at folk som trenger guide i det mest alpine landskapet, bør etterspørre sertifisering.

– Trenger en guide å ha sertifisering for å være god?

– Nei. Det er mange dyktige guider der ute. Men da kan ikke gjesten vite helt sikkert om guiden for eksempel har hull i kompetansen sin. Noen driver med ting de ikke skal drive med, potensielt farlige ting, sier Magnussen.

Han mener at det er en vanskelig diskusjon om alle fjellførere burde hatt sertifisering. Men han tror noe bør gjøres, fordi han ser uheldige episoder med usertifiserte guider.

Antall omkomne i forbindelse med organisert friluftsliv/naturbasert reiseliv for årene 1970 – 2014 i

TABELL: Antall omkomne i forbindelse med organisert friluftsliv og naturbasert reiseliv for årene 1970–2014, innenfor kategorien skredulykker. Tabellen er utarbeidet av forsker André Horgen, og er tidligere publisert i tidsskriftet Utmark.

Ingen sammenheng

André Horgen er førstelektor i friluftsliv ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han jobber for tiden med en doktorgrad om sikkerhet innen friluftsliv. Han mener at det ikke er noen sammenheng mellom ikke-sertifiserte guider og ulykker i høyfjellet.

– Det finnes flinke guider uavhengig av sertifisering, mener han.

Horgen sier at det ikke er noe som tyder på at vi er på feil kurs innen guiding i Norge. Han forklarer at guidene i Norge har ulik bakgrunn, og at de i veldig liten grad er belastet med ulykker.

Førstelektor i friluftsliv André Horgen, ved universitetet i Sør-Øst Norge

FORSKER: André Horgen skriver doktorgrad om sikkerhet innen friluftslivet. Han mener at både Norsk Fjellsportsforum, Nortind og universiteter og høgskoler sektorene bidrar til utdanning av godt kvalifiserte guider, veiledere og lærere. – Dette bekreftes av stabilt lave ulykkestall som involverer grupper innenfor alle grener av friluftsliv og naturbasert reiseliv, sier han.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Jeg vil si at personlige egenskaper ved en guide er viktigere enn at vedkommende er sertifisert eller ikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at sertifisering virker, forklarer Horgen.

Han sier at mange fjellførere og guider kommer opp på et høyt nivå innenfor tekniske og praktiske egenskaper. Det som er det store dilemmaet når det skjer ulykker, er hvilke avgjørelser som blir tatt i en krevende situasjon.

– Utdanning er bra, men det er ikke alltid slik at en bestemt sertifisering gjør deg til en bedre leder i en krevende situasjon, avslutter Horgen.