Det er full fart i produksjonshallen i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik i Lillehammer. Stoff til norske bunader produseres i stor stil.
Den tradisjonsrike bedriften fra 1887 har i flere tiår importert praktisk talt all ull fra utlandet. Hovedsakelig fra Australia.
- Les også: – Ingen garanti for at sauen ikke har lidd når du kjøper ull
- Les også: Klipper så ull og svette spruter
Klar strategi bak valget
Men nå er det slutt. 60 prosent av all ull til produksjon av bunadsstoffer kommer nå fra norske sauer.
Og dette er ikke resultat av en ullen og uklar strategi. Ledelsen ved bedriften sier at det er både idealisme og forretningssans som ligger bak.
– Det har vært forretningsmessige prinsipper og lønnsomhet i produksjonen som har gjort at vi har endret oss. Når det viser seg at det er mulig å få tak i norsk ull med tilsvarende god kvalitet, så er det helt klart at vi ønsker å bruke norsk ull, sier administrerende direktør Jan Skrefsrud.
Gudbrandsdalens Uldvarefabrik sparer også en del fraktkostnader ved å gjøre dette, innrømmer direktøren.
Dårlig sortering til nå
Så kan man jo lure på om ikke norsk ull har vært bra nok tidligere, og det har den faktisk.
Problemet har rett og slett vært manglende sortering av de cirka ti prosentene av den reneste ulla fra norske sauer.
– Det har rett og slett ikke vært tilgjengelig. Forbrukersamvirket har ikke hatt sortering som har gjort det mulig å få fram den ønskede kvaliteten, sier Skrefsrud.
– Hvorfor har det tatt så lang tid å få til en slik sortering?
– Man har ikke klart å se potensialet i det, tror jeg. Nå har jo vi også mulighet til å bruke denne ulla også i møbelstoffer slik at vi kan ta ut et langt større volum når det først er tilgjengelig, avslutter Uldvare-direktøren.
- Les også: Travel tid for bunadsfolket
- Les også: Frykter for bunadens framtid