En målbevisst dame med revolver

I 1898 tegnet hun Sandsgården i Gjøvik sentrum. Da var hun 20 år gammel. Hjørdis Grøntoft var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Hun studerte i London og Paris. Men hun kom aldri inn i historiebøkene.

Bilde av Hjørdis Grøntoft

Hjørdis Grøntoft var en flott og modig dame.

Foto: Stein S. Eide

Den målbevisste damen med revoleren ble glemt. Til tross for at hun var en pioner, på flere måter.

Nå har landskapsarkitekt Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet «gravd henne fram» igjen. I åtte år har hun forsket på en av Norges og Sveriges første kvinnelige arkitekter.

– Hun var veldig ung og veldig målbevisst. Hun skjønte hva hun måtte gjøre, og gjorde det, sier Heidi Froknestad.

Heidi Froknestad

Landskapsarkitekt Heidi Froknestad har forsket på Hjørdis Grøntoft i åtte år.

Foto: Stein S. Eide

Uvanlig jobb for en kvinne

Hjørdis Grøntoft ble født i 1878 og vokste opp i trange kår sammen med moren Doris Balchen fra Kongsvinger. Faren døde da hun var bare seks år. Hjørdis Grøntoft bestemte seg tidlig for at hun ville bli arkitekt, uansett hvor uvanlig det var for en kvinne på den tiden.

Tegning av arkitekt Hjørdis Grøntoft

Tegning av arkitekt Hjørdis Grøntoft.

Foto: Stein S. Eide

– Allerede som tenåring tok hun opp lån og begynte på denne utdannelsen.

Og allerede som 20-åring tegnet hun Sandsgården, en forretningsgård i flere etasjer, som står i Gjøvik sentrum den dag i dag.

– Jeg tror det må være den første forretningsgården som er tegnet av en kvinnelig arkitekt, og som står i dag, sier Heidi Froknestad.

Og om det var noen kvinnelige arkitekter på den tiden, så tegnet de gjerne bolighus, hytter og sommerhus, ikke forretningsgårder.

Studerte i London

Men for å komme seg videre, måtte Hjørdis Grøntoft utenlands for å studere. Etter å ha gått forberedende kurs på Den Kongelige Norske Kunst- og Haandverksskole i Christiania i 1897, søkte hun stipend for å utdanne seg til arkitekt i London.

Tegning av arkitekt Hjørdis Froknestad

Tegning av arkitekt Hjørdis Froknestad.

Foto: Stein S. Eide

«Da det er min hensikt at søke at blive selvstendig arkitekt, og det er vanskelig å få den dertil nødvendige utdannelse her hjemme, tillater jeg meg at ansøke om et stipendium til opphold i utlandet, nærmest i London, hvor de kvinnelige studerende har adgang til akademiene...»

På The Royal Academy of Arts i London var norske Hjørdis Grøntoft den andre kvinnelige studenten i historien.

I et brev hjem fra London skrev hun:

«Jeg er i alle fall den første kvinne der frekventerer denne klasse...»

Europa rundt med revolver

Da Hjørdis Grøntoft kom hjem fra London var det boligkrakk i Christiania og hun flyttet til Sverige der hun jobbet i tre år som 1. arkitekt hos Statsarkitekten i Malmø.

Den dag i dag, står det også flere bygninger i Sverige, som Hjørdis Grøntoft har tegnet, blant annet i Malmø og i Lund. I tillegg til bygninger i Drammen og Gjøvik her hjemme.

Senere studerte hun mer i Paris og reiste på dannelsesreiser i Europa. Det var i Paris hun traff sin kommende mann Nils Raknerud. Og det var han som skrev at hun hadde en revolver.

«Under utenlandsturene sine bar hun revolver for å kunne forsvare seg,»

Moret seg med Frøken G

– Det kan hende man måtte beskytte seg litt ja, særlig i Paris, sier forsker Heidi Froknestad.

I de mange brevene hun har lest gjennom sto det blant annet fra Nils Raknerud:

«Jeg ga pokker i de andre to (kameratene) og moret meg storartet med frøken G. Da vi gikk hjemover om kvelden, jeg til mitt hotell, hadde hun mine penger og jeg hadde hennes revolver.»

Fortjener mer oppmerksomhet

Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet synes Hjørdis Grøntoft fortjener mer oppmerksomhet. I tillegg til å være en av Norges og Sveriges første kvinnelige arkitekter, var hun også engasjert i kvinnespørsmål.

I Malmø var hun med i en forening som jobbet for stemmerett for kvinner.

– Hun var en pioner, på mange måter, en modig foregangskvinne, sier Hoknestad.

Blant dem som nå synes det er veldig interessant å få høre mer om livet til Hjørdis Grøntoft er familien hennes. Borghild Aasheim, som er barnebarn av Hjørdis er takknemlig for at hun har fått vite mer om bestemoren sin.

Blir kjent med farmor

– Hun døde jo såpass ung og min far, som var enebarn, var bare ni år gammel da, og hadde jo ikke noe greie på hva hun gjorde som arkitekt, sier Borghild Aasheim.

Borghild Aasheim

Borghild Aasheim er barnebarnet til Hjørdis Grøntoft og er glad for å få vite mer om farmoren sin.

Foto: Stein S. Eide

Hun synes det er utrolig at bestemoren tegnet en forretningsgård allerede som 20-åring, i en tid da utdanning og stemmerett var forbeholdt menn.

– Det er jo veldig moro for oss å ha en farmor som var arkitekt, og lese om det, og få høre mer om det. Vi syns vi har blitt litt mer kjent med henne nå, og fått litt mer forståelse for hva hun holdt på med og hvilket menneske hun var, sier barnebarnet.

Så her er historien gravd fram igjen. Og flere kan få innblikk i det spennede livet til Hjørdis Grøntoft og det interessante yrkesvalget hennes.

En forklaring på at hun ble mer eller mindre glemt og ikke kom inn i historiebøkene, kan være at hun døde svært ung. Hun døde av lungebetennelse etter spanskesyken i 1918 og ble bare 40 år.