Nordmenn fråtser i hamburgere

– Det er lettvint, men vi er ikke her så ofte, altså, sier ungdommene ved langbordet på McDonald´s i Lillehammer.

– Smaker det?

– Nja, det er overkommelig, svarer Sara Yttre.

McDonald´s-kjeden har nå 72 utsalg rundt i Norge. Nylig måtte de se seg slått av konkurrenten Burger King, som nå er etablert 79 steder i landet.

Nå satser kjedene videre: Burger King åpnet 11 nye utsalg i fjor, og åpner 10 nye i år. McDonalds bygger om alle lokalene sine og satser i tillegg på 20 nye restauranter de neste fem åra.

For – nordmenns appetitt på hamburger er økende.

Hverdagsmat for noen

Økningen henger sammen med at vi spiser oftere ute, og oftere noe kjapt og enkelt, ifølge kjedene. Burger har altså blitt hverdagsmat for noen.

– Vi har vokst med god fart de siste årene, og vi fortsetter i år. Vi opplever at folk flest setter pris på muligheten til et raskt måltid både i byene og langs veiene, sier Marketing Manager i Burger King, Heidi Moss.

– Det er ikke nye kunder, men vi har andre måter å leve på enn for 10–15 år siden. Vi og andre fyller en annen rolle enn hva vi gjorde tidligere, sier marketing- og kommunikasjonsdirektør Staffan Ekstam i McDonald´s.

– Så de samme kundene besøker dere oftere?

– Nettopp.

Kjeden Jafs, eid av Norgesgruppen, har også vokst jevnt og trutt, har nå 60 utsalg og jobber for å få enda flere. De bekrefter utviklinga.

– Veksten er størst langs veien, folk som er på vei til hytta rett fra jobb på en fredag, på vei til trening med ungene eller de kjøper lunsj, sier markedssjef Frank Olsen.

Han forklarer veksten slik:

– Folk er mer på farten og velger enkle løsninger.

– Skulle ønske de prøvde andre ting.

Mens hurtigmatkjedene melder at nordmenn oftere tar seg en kjapp burger, er Arne Sørvig i Stiftelsen Årets kokk opptatt av helt andre mattrender: Økt fokus på helse, mer vegetarisk mat og sjømat. Mangfoldet er stort i den norske befolkningen.

– Det er vanskelig å sette seg til doms over folks vaner, men jeg kunne ønske at de som spiser slike burgere åpnet opp for alternativer av og til, sier han.

Stiftelsen organiserer blant annet det nasjonale uttaket til verdens mest prestisjefylte matpris, Bocuse d’Or, og han viser til at unge norske kokker lager spennende mat i mange ulike prisklasser.

Det at vi spiser mer utenfor husets fire vegger mener han er gode nyheter.

– Det er en mulighet for serveringsnæringen. Kokker med sterk kokkefaglig kompetanse kan finne sine rom i dette markedet, med et annet tilbud enn bare volumburgere, sier Sørvig.

Bekymret for fett og sukker

Men hva betyr det for folkehelsen at hurtigmatkjedene vokser? Generelt serverer de mye mat med høyt innhold av sukker, salt og fett – og det er ikke bra, minner Folkehelseinstituttet om.

– Det er all grunn til å tenke at en økning i denne typen restauranter vil kunne bidra til et økt inntak av sukker og fett i den delen av befolkningen som benytter dette tilbudet ofte, sier forsker Knut-Inge Klepp.

Kjedene trekker selv fram at de har fått flere sunne alternativer på menyen, med både hvitt kjøtt, grønnsaker og fisk. Men Klepp stiller spørsmål ved hvor stor del av salget dette faktisk utgjør.

– Det handler om hva de viser fram og hvilken pris de setter på de ulike menyene, sier Klepp.