Naturlig at bygder dør ut

Norske bygder dør ut, og det er en utvikling som det er svært kostbart og vanskelig å snu, mener forsker Helge Brunborg.

Forsker Helge Brunborg i SSB

Fraflyttingen fra de minste stedene vil fortsette. Det er kostbart å gjøre noe med det, viser statistikk og beregninger fra Statistisk Sentralbyrå.

Foto: Frode Meskau / NRK

Marit Grundt bor i en kommune som på under 50 år har redusert folketallet med én tredel, fra 4164 i 1965 til 2665 nå ved årsskiftet.

Marit Grundt lever i ei bygd som blir stadig mer fraflytta

- Man må forholde seg til realitetene. Det er urealistisk å tro at Imsroa har ei framtid, mener Marit Grundt.

Foto: Frode Meskau / NRK

Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivninger viser at den negative trenden i Stor-Elvdal ubønnhørlig vil fortsette.

– Storhetstida er over

Imsroa har storhetstida bak seg, spørsmålet er om bygda er liv laga for framtida.

– Man må forholde seg til realitetene. Det er urealistisk å tro at Imsroa har ei framtid. Man kan jo håpe på det, men jeg tror det ikke, sånn er det bare, sier Grundt.

Man må forholde seg til realitetene. Det er urealistisk å tro at Imsroa har ei framtid. Man kan jo håpe på det, men jeg tror det ikke, sånn er det bare.

Marit Grundt, beboer i Imsroa i Stor-Elvdal

I dag er det ingen fastboende barnefamilier igjen, og Ismroa og Stai er redusert til 140 innbyggere.

– Bare på veistubben fra øverst i bygda ned til meg bodde det 20 unger i skolealder, sier Grundt, som sjøl hadde tre unger som vokste opp i Imsroas "gullalder" på 60- og 70-tallet.

Nordmenn må bare akseptere at mange bygder dør ut. Fraflyttingen fra de minste stedene vil fortsette, viser statistikk og beregninger fra Statistisk Sentralbyrå.

Mange bygder har gamle befolkninger, det fødes få unger og de unge flytter ut. De er vel ikke så veldig levedyktige.

Forsker Helge Brunborg i SSB

Primærnæringenes fall

Forsker Helge Brunborg i SSB

Det koster å prøve å snu flyttestrømmen, sier Helge Brunborg i SSB.

Foto: Frode Meskau / NRK

Det var jorda og skogen som brødfødte folk i Østerdalen. I 1960 var over halvparten av de yrkesaktive som bodde i Imsroa og Stai sysselsatte i primærnæringene.

I dag er få i yrkesaktiv alder, og av dem jobber under 20 prosent med jord og skog.

– Folk har flyttet fra primærnæringene og over til bedre betalte yrker, og har med det skaffet seg høyere lønninger og bidratt til lønnsvekst i samfunnet, sier forsker Helge Brunborg.

Mye penger til liten nytte

Statistikken viser at samfunnet bruker mye penger på steder folk flytter fra. Mens Oslo fikk fire tusen kroner i snitt per innbygger i statlige rammeoverføringer i fjor, fikk de ti mest fraflyttede kommunene 24 tusen kroner per innbygger. Det koster å prøve å snu flyttestrømmen, og virkemiddelbruken har liten effekt.

– Det er kostbart og svært usikkert hvilken nytte det har, sier forsker Brunborg.

Sliter i alle landsdeler

Fraflyttingsproblematikken har i stor grad vært et nord-norsk problem, men statistikken for de ti siste åra viser at utkantskommuner over hele landet sliter med avfolkning.

De ti kommunene med størst befolkningsnedgang de ti siste åra er: Odda (Hordaland), Vardø (Finnmark), Andøy (Nordland), Tinn (Telemark), Grue (Hedmark), Åsnes (Hedmark), Bø (Nordland), Målselv (Troms), Sande (Møre og Romsdal) og Vågsøy (Sogn og Fjordane).

Disse har i snitt mistet 10 prosent av befolkninga på 10 år.

Oslo er den kommunen i landet som har størst befolkningsvekst. På 2000-tallet har hovedstaden vokst med nær 18 prosent (90 000 mennesker), og vil rundt årsskiftet passere 600 000 innbyggere.

(SI DIN MENING UNDER TV-REPORTASJEN.)

Video – Naturlig at bygder dør ut