Sjur Olmhus er bonde i Bagn i Valdres og mista åtte mål dyrka mark til utbyggingen av ny E16 sør for Bagn. Han fikk igjen seks mål nydyrka areal.
– Det skulle bare mangle at de erstatter jorda, sier han.
Olmhus mener det er rett og rimelig at bøndene får tilbake like mye dyrka mark som de må gi fra seg. I år gror det på det nydyrka arealet for aller første gang og bonden forteller om store forskjeller på kvaliteten.
– Noen steder er det nesten ingenting, og andre steder vokser det ganske bra, sier han.
Erstatter ikke like mye
Forrige uke fortalte NRK at Statens Vegvesen erstatter mer dyrka mark enn de tar på den store E6-utbygginga i Gudbrandsdalen. Det viser seg at det er store forskjeller mellom Vegvesenets ulike utbyggingsavdelinger.
DYRKA MARK: Veiutbygging krever enorme areal. Her fra utbyggingen av E6 sør for Vinstra.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKMens E6-prosjektet i Gudbrandsdalen erstatter mer enn de tar, er situasjonen en helt annen for flere av de andre store vegprosjektene nord for Oslo.
- Les også:
På E16-utbyggingen ved Kongsvinger tar Vegvesenet 450 mål dyrka mark, men erstatter bare 50. På Riksveg 4 i Gran tar Vegveseet 200 mål matjord og erstatter knapt 50. På Fylkesveg 33 på Toten får bøndene kun en liten del tilbake av de 120 målene som ble tatt.
På E16 i Sør-Aurdal tar derimot Vegvesenet 16 mål, og erstatter like mye.
Det aller største vegutbyggingsprosjektet i Innlandet, ny E6 og nytt dobbeltspor ved EIdsvoll og Stange, krevde minimalt med dyrka jord – og dermed også mindre fokus på nydyrking.
Kvaliteten kan ikke sammenlignes
Selv om kvaliteten varierer, synes Sjur Olmhus det er bra at Vegvesenet forsøker å erstatte den dyrebare marka.
– Her på E16 har det vært en positiv vilje til å prøve å få det til, sier han.
Vegvesenet har tidligere uttalt til NRK at selv om kvaliteten på den nye åkeren ikke kan sammenlignes med åkrene som bli vei, skal det bli bra til slutt.
– Sakkyndigrapporter sier at avlingspotensialet de første åra er på 50-70 prosent av avlingen på fulldyrka gammel mark. Men på sikt, om 10-20 år, vil avlingene være tett opp mot avlingene på jorda som har gått tapt, sier Arnt Roar Musdalslien i Statens vegvesen.
