Hopp til innhold

Holder skansen på Finnskogen

Langt inne på Finnskogen lever Jan Storberget sitt stille liv. Slik forfedrene har gjort i århundrer. Men ensom? – Nei, sier Jan. For han har jo katten og den vesle buskapen og den endeløse skogen rundt seg. Og når våren endelig kommer, så kommer det også folk til gards.

På et lite finnetorp på Grue Finnskog bor 68 år gamle Jan Storberget. Et torp som finner bygde opp på midten av 1700 tallet, og hvor han har bodd det meste av livet. Stedet ligger vakkert til på en høyde, med utsikt over mange blåner helt til Sverige.

Se dokumentaren i nett-tv nå!

Dette er et av de best bevarte finnetorpene på Finnskogen, og et av de få som fortsatt er i drift. Her driver Jan på gammelmåten, med hesjing og håndmjølking. For Jan er ikke helt alene. Han har ku, kviger og kalver i fjøset, noen høner og en katt.

Det je itte får gjort i dag kæn je gjøra i morra, og viss je itte får gjort det, kan det væra.

Jan Storberget

Utflytter med hjemlengsel

Jan på Hytjanstorpet

Da foreldrene døde ble Jan igjen alene på Hytjanstorpet og det har han fortsatt å være.

Foto: Torunn Myhre
Jan på Hytjanstorpet

Når våren kommer er det nok å ta seg til på Hytjanstorpet.

Foto: Torunn Myhre
Jan på Hytjanstorpet

Jan Storberget trives med enkelheten. Han slår graset med ljå og hesjer høyet.

Foto: Torunn Myhre

Som de fleste andre på bygda reiste han til Oslo som ung voksen for å finne jobb. Han tjenestegjorde også to år på Gaza som FN-soldat. Til sammen ble det 19 år i byen. Men hjemlengselen var stor.

Hver eneste helg reiste han hjem til foreldrene, Finnskogen og livet der. Noen ganger hele veien fra Oslo på moped. Andre ganger i ei boble stappfull av andre skogninger som også ville hjem. Da det ble ledig jobb i kommunen flyttet han tilbake til Hytjanstorpet. Og der ble han.

Da foreldrene døde ble han igjen der helt alene. Og han har valgt å fortsette å være alene.

Kasta ut TV-en

Dypt inne på Finnskogen lever han livet sitt, sommer som vinter. Vinteren kan være både mørk, snørik og kald. Og tida kunne blitt lang, for en som valgte å kaste ut TV-en for mange år siden. Men Jan vil ha det slik.

Han steller dyra sine i skinnet fra ei 60 watts lyspære, i det gamle fjøset. Mjølka sender han ikke til meieriet, men drar sveiva på den gamle separatoren og lager både rømme og smør.

I stua, der geraniene nikker fra vinduskarmen, sitter han med billedveven i mørke vinterkvelder. Og fra sin vante plass ved kjøkkenbordet pløyer han avisene med radioen som selskap.

Han trives med enkelheten, og vet at de lyse dagene kommer tilbake. Og med lyset kommer også de besøkende tilbake til Finnskogen.

Åpner dørene

Når hvitveisen blomstrer om kapp med påskeliljene i bakkene opp mot Hytjanstorpet begynner Jan å glede seg. Skogen skrur på sjarmen og lokker til seg tusenvis av turister.

Flere hundre av dem legger årlig turen innom hos Jan.

Jans lille perle av et finnetorp er nemlig målet for mange. Her får de oppleve bygninger som er holdt i hevd. Her får de komme inn i husene. Og det å få kikke inn hos en som aldri kaster noe, og som har en historie å fortelle om alt han har tatt vare på, er som å komme inn i et levende museum.

Og alle som kommer til Hytjanstorpet i løpet av en sommer får oppleve Jan, og hans evne til å formidle livet der tilbake i generasjoner.

– Jeg holder meg alltid hjemme om sommeren, sier Jan.

For han ville det vært harmelig om du skulle komme til en lukket dør.

Du kan bli med til Hytjanstorpet hvis du skrur på TV-en din 1. juledag. NRK1 kl. 20.45

Flere saker fra Innlandet