Mjøssjukehuset – no' så dumt?!

I Hedmark og Oppland er det Sykehuset Innlandet (SI) som styrer sjukehusdrifta og fredag la de fram en plan om å bygge et nytt hovedsjukehus ved Mjøsbrua. Planene blir trolig vedtatt av styret i SI neste fredag, men først den dagen Stortinget har sluttet seg til forslaget og pengene ligger på bordet veit vi om det blir realisert.

• Vil ha nytt hovedsjukehus ved Mjøsbrua

For det første: Mjøs-sjukehuset. Ikke spesielt stort, men et ekspertsjukehus. Der de hardest skadde og sjukeste av oss skal få behandling av topp utdanna leger og pleiere. Ca 30 prosent av alle som trenger medisinsk behandling kommer dit. Somatikk, psykiatri og rusomsorg blir samla på ett sjukehus. Slik at hele pasienten får behandling samme sted, både i hodet og kroppen og slipper å bli sendt fra sted til sted.

For det andre: De eksisterende by-sjukehusene bygges ned, de blir mer eller mindre avanserte lokale sjukehus, mest med polikliniske oppgaver.

For det tredje: Sykehuset Innlandet skal satse sterkt på ny medisinsk teknologi der mye av undersøkelser og behandling kan skje ute, i ambulanser, i kommunen, i distriktsmedisinske sentra. Ja, ideen er at Innlandet skal gå foran med et desentralisert tilbud og nyskapende med godt utbygde såkalte prehospitale tjenester. Mest mulig ut til kommunene!

Mange diskusjoner

Sjukehusansatte og pasienter skal gjennom mange forandringer før alt det nye er på plass. Et nytt sjukehus er tidligst klart om 10 år, seinest om 20 år. Helsevesenet skal tilpasse seg nye økonomiske rammer og ny teknologi mange ganger før målet er nådd. Likevel, «Endringene må starte i dag», sa administrerende direktør Alice Beate Andersgård.

Få tror at sjukehusdiskusjonen i Innlandet er slutt med dette. For det finnes 1000 motforestillinger. De fleste av de 107 høringsuttalelsene til forslaget støtter ideen om et hovedsjukehus, men bærer preg av hvilken by, hvilket fylke, hvilken yrkesgruppe, hvilken organisasjon, hvilket politisk parti de kommer fra.

For dette handler også om 10.000 arbeidsplasser, (som Sykehuset Innlandet har i dag), om sterke yrkesgrupper, om skatteinntekter til vertskommuner, samhandlingsreformen og om politiske overbevisning. Og ikke minst om byutvikling.

Byene

Ett av de tyngste motargumentene kommer fra ordførerne i byene Elverum, Gjøvik, Lillehammer og Hamar: Alle byene har akuttsjukehus men med ulike spesialiteter.

Ordførerne mener at et hovedsjukehus må ligge i en av byene, ikke i et slags tenkt sentrum på ved Mjøsbrua. (som ligger fra 22–30 km fra Gjøvik, Lillehammer og Hamar – i stigende rekkefølge). Hvis ikke må de sjukehusene vi har i dag få bestå som såkalte «fullverdige» sykehus. Logisk nok, små byer trenger all virksomhet og alle arbeidsplasser de kan få. Ordførerne får støtte av byutviklere og trafikkforskere som mener sjukehuset bør være i byen.

Det er vanskelige å se om planene vi fikk presentert fredag er et luftslott eller visjonær samfunnsbygging. Det er i alle fall sikkert at det bringer Innlandsdiskusjonene et hakk lengre. For innstillingen er konkret, detaljert, og systematisk.

Enig eller uenig i konklusjonen, den er trolig den beste totale analysen av vår region som noen gang er gjort. Alle alternativene er grundig utredet og beskrevet. Helsevesenet er så velsignet konkret, da blir dette mye mer håndfast enn for eksempel Innlandsutvalgets Innstilling som kom for noen år siden.

Innlandsbåten

Noen av oss har sett med undring på de harde frontene mellom de to fylkene og mellom byene i Innlandet. Den politiske debatten har i alle fall utad vært preget av mistro og mistenksomhet. Ikke minst har den prega diskusjonen om sjukehusene. Som om naboen har vonde hensikter eller hemmelige agendaer.

Det kan gode være de har det. Men nå står det svart på hvitt hvordan Sykehuset Innlandet ønsker å ha det. Da kan diskusjonene bli åpne og redelige, kanskje til og med prega av dialog og samarbeid.

Og det er bare å øve seg, fra 2020 er det store muligheter at vi alle sitter i samme båt, uansett hvilken side av Mjøsa vi bor. Da sitter vi i Innlandsbåten.