Kongens forsvarsbygg i Mjøsa

På ei øy i Mjøsa lå en gang et 20 meter høyt bygg som skulle beskytte Konge og fedreland. Nå ligger bare ruinen igjen.

Visste du at det på 1200-tallet ble bygget et enormt tårn, på fem etasjer, som ruvet i terrengeet utover Mjøsa? I dag er det fortsatt mulig å se restene av forvarsverket som kongen bygde.

– Det må jo ha vært et nesten skremmende syn, sier konservator i Hedmarksmuseet, Tor Sæther.

På Steinsholmen, i Mjøsa utenfor Ringsaker kirke ligger en ring av ruiner. Den er på 18x20 meter og viser at det en gang lå et monumentalt bygg på den lille holmen.

– Tykkelsen på muren tyder på at tårnet, som har fått navnet «Mjøskastellet», var rundt 20 meter høyt, sier direktør i Hedmarksmuseet, Magne Rugsveen.

På 1890-tallet gjorde Peter Blix utgravinger på stedet og skissen han har laget over hvordan tårnet kan ha sett ut, er trolig det nærmeste vi noen gang kommer sannheten.

Strategisk forsvarsbygg

Det var Håkon Hakonsøn som fikk kastellet bygget rundt 1230. Det ble strategisk plassert på Steinsholme, som ligger der Mjøsa er på sitt smaleste.

– Det viser hvor viktig Mjøsa var for transport allerede da. Ved å sette opp kastellet kunne Håkon Håkonsøn kontrollere trafikken på Mjøsa og dermed et viktig område i Innlandet, sier Rugsveen.

I området rundt Mjøsa oppstod det mange opprørsgrupper i borgerkrigstida, så det var viktig for kongen å ha kontroll. Konflikten mellom Kongen og biskopen hadde trolig også betydning for valg av plassering.

«Mjøsas Alcatraz»

Mjøskastellet fungerte ikke som forsvarsbygning i mer enn 30–40 år før det ble gjort om til å være et fengsel.

– Dette var jo rett og slett en fengselsøy, sier Rugsveen.

– Mjøsas Alcatraz, sier Sæther og ler.

Det er ingen som vet hva som skjedde med Mjøskastellet, men det finnes beretninger fra 1700-tallet om at det allerede da lå i ruiner og at det vokste trær i der.

Steinen fra kastellet er trolig fraktet bort og brukt i andre bygg.

Laster kart, vennligst vent...

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Anbefaler ikke salg av Staur gård

    Flertallet i Næringskomiteen på Stortinget går inn for at det ikke gis fullmakt til salg av Staur gård i Stange. Regjeringa vil selge gården som staten kjøpte i 1960 som er på 1000 mål. Gården er både teststasjon og forsøksgård for Graminor. Ordførar i Stange Nils A. Røhne, seier han er glad for nyheita og at han har hatt tett kontakt med Storberget både før og underveis.

    Staur Gård
    Foto: Mats Sparby / NRK