Bøndene: - Tilbudet er dårligst for de minste

Tirsdag kom staten med sitt tilbud til bøndene. Det har en ramme på 150 millioner kroner ekstra. Det er 1.350 millioner kroner mindre enn det bøndenes krav.

• Les også: Dette er statens tilbud

– Min første reaksjon er vel at det er omtrent som forventet. Uansett så blir det dårlig. Det må vi jo trygt kunne si, sier leder i Løten og Vang Sau og Geit, Per Lindholt.

Han hadde ingen store forhåpninger da statens tilbud i jordbruksoppgjøret ble lagt fram i dag. Han mener at tilbudet går mest utover de minste bøndene, deriblant han.

– Minst til de minste

Bøndene krevde 35.000 kroner i lønnsøkning. Statens tilbud betyr 10.000 i snitt, men ikke for han. Lindholt har 57 sauer og 170 mål korn. Han regner med at han vil få mindre for både kornet og sauen.

– Det er fordi det eksemplet jeg så var det over dobbelt så mange sauer som jeg har, og der var det et bitte lite pluss. Men siden de skal flate ut så det blir samme tilskudd uansett hvor mange sauer du har, så blir det en omvendt Robin Hood-politikk, der de tar fra de minste og gir til de største. Og da er jeg blant de minste i dag.

Stortinget har vedtatt økt et mål om matproduksjon. Det når man ikke med dagens tilbud, mener bøndene.

– Hvis du betaler mindre for ting, så kan du ikke forvente en økning. Da må du være en ganske så urealistisk optimist. Det vil jo bli en reduksjon av matproduksjonen, sier Lindholt.

SE VIDEO: Misnøye blant bøndene:

Er ikke overrasket

Leder for Oppland bondelag, Trond Ellingsbø, var i ettermiddag i telefonkonferansen med bondelagsledere fra hele Norge og reaksjonene er unisone.

– Folk er skuffet, men samtidig har vi alle hørt på politiske utslipp at dette kommer til å bli krevende. Så vi er vel ikke akkurat overrasket.

• Les også: – Fylkeslederne er skuffet over tilbudet
• Les også: Enorm avstand i jordbruksoppgjøret

Vil øke mjølkekvoten

Statens forhandlingsleder Levi Forsell peker på at regjeringen ønsker større enheter som kan produsere mer. De går blant annet inn for en betydelig økning i antall liter mjølk som hver gård kan produsere.

De vil øke mjølkekvoten fra 400 000 liter til 1,2 millioner. Bonde Amund Grindalen i Elverum er en stor mjølkeprodusent med 50 dyr.

I sommer investerer han to millioner kroner i en ny mjølkerobot. Han tror ikke økningen er bra.

– Slik som reglene er per i dag så må man kjøpe kvoter for å kunne produsere 1,2 millioner liter mjølk. Det betyr at noen må gi fra seg eller selge sin kvote. Så jeg tror ikke det er så lett å si at man over natta kan produsere så mye mjølk. Jeg tror det vil ta litt tid, hvis det går igjennom da, sier Grindalen.

– Du er en stor mjølkeprodusent, er ikke dette gode nyheter for deg?

– Kanskje, kanskje ikke. Det er mye arbeid med dyr og alt som har med mjølk å gjøre. Det er store krav til både det ene og det andre. Det er mye arbeid, og hvis man skal ha en mjølkekvote på 1,2 millioner liter, så må man kanskje ha 100 dyr så det blir mye.

– Kritisk lavt

Også bondelagsleder i Hedmark, Einar Myki, er skuffet over tilbudet.

– Tilbudet er kritisk lavt. Vi har lenge kjempet for å styrke inntektene i landbruket og nå får vi et tilbud der vi tilbys prosentvis like mye som andre skal få, men så lenge vi ligger bak i utgangspunktet så betyr det at avstand til vanlige lønnsmottakere øker. Det er vi sterkt kritisk til, sier Myki.

• Les også: Bøndene vil ha mer penger for maten

Han mener også at tilbudet vil føre til at færre unge vil satse på bondeyrket.

– Vi blir hengende etter andre lønnsgrupper, og det er ikke det som skal til for å rekruttere ungdom til bondeyrket.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, fra Grue er svært kritisk til tilbudet.

– Statens tilbud kan karakteriseres med ett ord: provokasjon.

SE VIDEO: Intervju med Merete Furuberg:

Går igjennom tilbudet

Bøndenes forhandlingsdelegasjon skal nå gå nøye igjennom tilbudet, og så vurdere om de ønsker å gå i forhandlinger med staten.

– Jeg regner med at de kommer til å bruke resten av dagen i dag, og morgendagen til dette, så vi vet vel ikke noe om hvor dette bærer hen før tidligst om et par-tre dager, sier bondelagsleder i Oppland, Ellingsbø.

Dersom bondeorganisasjonene ønsker å forhandle med Landbruksdepartementet, skal disse samtalene være unnagjort innen 17. mai.