Nedlagt militærleir i Våler kan bli matkammer på 8000 mål

Flere tusen mål med skog skal gjøres om til dyrket mark for å mette mange mager med mer korn og mer poteter.

– Vi ser jo at det blir bygd ned altfor mye landbruksarealer totalt sett i Norge. At vi får et prosjekt som dyrker såpass mye, er viktig, sier kommunalsjef Asgeir Rustad.

8000 mål skog skal hogges ned

Om lag 8000 mål, kun en del av skogen på Haslemoen, skal gjøres om til et stort matfat for egen matproduksjon, men prosjektleder Stig Braathen håper også at dette gir ringvirkninger.

– Jeg håper at det kan bli et løft slik at vi kan få mer variasjon, mer husdyr og mer vekselbruk, sier Braathen.

I dag er det kun en tredjedel av matjorda i Hedmark som er i bruk. Det viser tall fra Norsk institutt for skog og landskap på Ås, som har kartlagt gode dyrkbare arealer i Hedmark og Oppland og ellers i landet.

Jorda i Solør har lite stein, det er flatt og relativt fuktig jord.

– Vi vet jo at dette er veldig god dyrkningsjord, sier Rustad.

Prosjektet gir kjærkomne penger i kommunekassa. Cirka 2 millioner kroner i året.

– Det er kanskje ikke noen gullgruve, men det er en gylden mulighet til å utnytte landbruksnæringa i kommunen, sier Rustad.

Koster 25 millioner kroner

I 2013 regner de med å starte hogginga, og deretter dyrkinga. Et prosjekt som koster om lag 25 millioner kroner.

Men enda er det mye som er uavklart. Skal kommunejorda leies ut eller selges til private? Og det er mye som skal tas hensyn til.

– Det er alt fra miljø til kulturminner. Vi vil få vite mer etter at vi har gjort en konsekvensutredning. Vi kan jo få folk som synes vi ikke skal gjøre dette. Folk som bruker området til jakt for eksempel, som kanskje vil mene at dette ikke er så positivt.

Frykter for jaktterreng

Leder for Haslemoen jaktlag, Andris Myhre er skeptisk til planene, og frykter for jaktterrenget deres.

– Vi er litt betenkt på jaktlaget vårt, for vi mister flere mål med jaktterreng. Vi må avvente situasjonen å se hva dette innebærer, sier Myhre.

Han har hørt at det blir flere passasjer med dyrket mark med noen skogstriper i mellom. Han frykter at elgen forsvinner fra området.

– Vi har liten tro på at elgen står i sånne smale skogstriper, så vi mister mye jaktterreng. Mer enn de 6000–8000 mål det er snakk om her.

Må satse på fôrkorn

Bondelagsleder i Hedmark, Einar Myki, er positiv til at man satser mer på dyrking av jord.

– Det er kjempebra. I går kunne man lese i nyhetene at vi produserer for lite storfekjøtt i Norge. Jeg mener at vi har et stort potensial da det gjelder å produsere mer fôrkorn, sier bondelagsleder i Hedmark, Einar Myki.

Han vil at Solør skal bli dominerende i landet på dyrking av både poteter og korn. Solør er allerede dominerende da det gjelder poteter. En tredjedel av all potet i Norge dyrkes i Hedmark, og 75 prosent av dette dyrkes i Solør.

– Korn dyrkes stort sett i Trøndelag, Nord-Norge og Innlandet. Og når vi ser på hva slags jord som egner seg så finner vi den på Hedmarken og Solør. Dette kan vi utnytte mer.