Da prinsesse Alexandra tente OL-ilden fredag kveld, satte hun også fyr på en lenge ulmende debatt i norsk idrett. Kritikere mot arrangementet mener pengene burde vært brukt annerledes. De hevder også at Ungdoms-OL i for stor grad fokuserer på prestasjoner og at dette kan være ødeleggende for rekrutteringen til idretten.
– Ungdoms-OL er for 15 til 18-åringer og skjer hvert fjerde år. Det betyr at barn i 11-12-års-alderen kan måtte spesialisere seg for å nå drømmen om å bli tatt ut, sier sportsblogger og kommentator Andreas Selliaas.
Han mener idrettsforbundet går i mot sine egne retningslinjer.
– Idrettsforbundet sier at barn ikke skal spesialisere seg for tidlig og unngå internasjonale konkurranser. Dermed blir et Ungdoms-OL feil for idretten.
– Dyr og uklar satsing
Det koster 250 millioner kroner å arrangere Ungdoms-OL på Lillehammer. Dette er penger Selliaas mener burde vært brukt på helt andre måter.
– Dette er en veldig høy prislapp for å gi mulighet til å konkurrere, engasjere og lære opp, slik forbundet vil. Summen kunne vært brukt på bedre måter for å komme ungdommen til gode.
I et innlegg på Forskning.no sier doktorgradsstipendiat Anna-Maria Strittmatter at ungdomsløftet til Norges Idrettsforbund er vag, utydelig og lite målbar.
Utdannes underveis
Deltagere og frivillige skal gjennom et utdanningsprogram hvor kultur og samhandling er viktige temaer. Dette mener idrettsforbundet gjør Ungdoms-OL til noe mer enn bare en idrettskonkurranse.
– Ungdoms-OL handler om læring og utvikling, så dette er ikke bare et prestasjonsmål som styrer. Det er nettopp dette som skiller det fra de andre mesterskapene, sier utviklingssjef i Norges Idrettsforbund, Anja Veum.
– Byr på mer
Hun innrømmer at man må trene hardt og målbevisst for å komme til Ungdoms-OL, men mener det er noe som idrettstalentene er vant til.
– Vi har allerede Junior-VM, norgesmesterskap og andre arenaer der ungdom deltar, så dette er ikke noe nytt. Konkurranser er en naturlig del av idretten, men Ungdoms-OL byr også på noe mer.