NRK Meny
Normal

Mener mediekuttene kan true ytringsfriheten

Medienes inntekter stuper, og det nedbemannes i redaksjonene. Nå er redaktørene redd for hvilke konsekvenser det kan få for lokaljournalistikken.

Torbjørn Moen, redaktør i avisa Valdres, inne på sitt kontor

YTTERSTE KONSEKVENS: – Vi er farlig nær grensen for at nedbemanningen i mediene kan true ytringsfriheten mener Torbjørn Moen, leder i Oplandenes redaktørforening og redaktør i Avisa Valdres.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

– Man ser at det blir færre sider i avisene, noen aviser har måttet gå til færre utgivelser og avisene som tidligere har konkurrert med hverandre gjør ikke det lenger. Det er klart at det er en kjempeutfordring på sikt, sier Torbjørn Moen, leder for Oplandenes redaktørforening.

Til daglig er Moen redaktør i Avisa Valdres. I likhet med de fleste redaksjonene i landet har lokalavisen merket konsekvensene av de enorme omstillingene som mediebransjen står midt oppi.

Fallende opplagstall og stupende annonseinntekter har ført til avisen har måttet kutte fire redaksjonelle årsverk siden 2010. I fjor ble det også bestemt at avisen måtte gå fra fra fire til tre utgivelser i uka for å spare penger.

De pågående nedbemanningene i mediebransjen bekymrer redaktøren.

Les mer:

Truer samfunnsoppdraget

I løpet av de siste fem årene har de største redaksjonene i Hedmark og Oppland måtte kutte 61,5 årsverk, som tilsvarer hver femte journalist. Kuttene får konsekvenser for journalistikken i regionen.

– Redaksjonene mister kompetanse og arbeidspresset blir høyere for de journalistene som blir igjen, sier Moen.

I ytterste konsekvens kan omveltningene i mediebransjen utgjøre en trussel for både pressens samfunnsoppdrag og ytringsfriheten ifølge Moen.

– Nå tror jeg ikke at vi er helt der i dag, men vi er farlig nær, mener redaktøren.

Han mener derfor det er viktig at myndighetene kommer sterkere på banen med tiltak som gir pressen gode nok vilkår til å bedrive grundig og kritisk journalistikk, også ute i distriktene.

Nedbemanning i de største mediene i Innlandet

Mediehus

Årsverk i 2010

Årsverk i 2015

Kutt i årsverk

Kutt i prosent

P4 Lillehammer

16,0

16,0

0,0

0,0

NRK Hedmark og Oppland

58,0

44.5

13.5

23.3

Oppland Arbeiderblad

34.8

32,0

2.8

8,0

Gudbrandsdølen Dagningen

42,0

29,0

13,0

31,0

Hamar Arbeiderblad

40.5

30.5

10,0

24.7

* Kutter 3 årsverk innen 2016

Glåmdalen

26.5

20.5

6,0

22.6

* Kutter 1,5 årsverk innen 2016

Hadeland

12,0

9.5

2.5

20.8

AS Østlendingen

46.5

36.87

9.63

20.7

* Kutter 3 årsverk innen 2016

Avisa Valdres

13.7

9.6

4.1

29.9

SUM

290,0

228.5

61.5

21.2

Tveegget sverd

Det er den økende digitaliseringen i samfunnet som er hovedårsaken til mediekrisen. Det har blitt langt lettere for journalister å finne og videreformidle informasjon, men det har også banet veien for nye konkurrenter om annonseinntektene.

Jens Barland

VANSKELIG Å FINANSIERE: Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik sier mediekrisen i dag blant annet er knyttet til annonseutfordringene.

Foto: Universitetet i Bergen

Tidligere var annonsører avhengige av mediene for å nå ut til publikum. Nå kan de kommunisere med publikum direkte gjennom egne nettsider og ulike sosiale medier.

Stupende inntekter har ført til at mediene må redusere antall journalister, til tross for at etterspørrelsen av god journalistikk har økt.

– Blant lesere og publikum så er det større etterspørsel etter journalistikk enn noen gang tidligere. Men det er vanskeligere å finansiere den, forklarer Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag

KLAR OVER SITUASJONEN: Statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag sier regjeringen har innført en plattformnøytral pressestøtte.

Foto: Ilja C. Hendel / Kulturdepartementet

Statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag sier til NRK at problemstillingen er kjent.

– Vi er fullt klar over at mediebransjen er inne i en krevende omstillingsfase fordi det skjer en overgang til digital formidling og digitalt forbruk av nyheter. Det første vi har gjort er å innføre plattformnøytral pressestøtte, slik at det også kan gis for digitalt opplag. Regjeringens høyeste prioritet er å jobbe hardt for å få notifisert et momsfritak både for e-avis og papiravis hos ESA i Brussel.

Må se på flere tiltak

Men lederen i Oplandenes redaktørforening mener myndighetene må komme med en sterkere medisin hvis man skal sikre god journalistikk, også ute i distriktene.

– Jeg vil peke på to ting, det er porto og distribusjon som utgjør store utgifter for mange lokalaviser i tillegg til å beholde nullmoms på papir- og nettaviser, sier Moen.

Men det kan ikke statssekretæren love.

– Andre former for støtteordninger må i så fall også gokjennes av ESA. Så må vi se senere om det er aktuelt å justere eller endre dagens pressestøtte og mediestøtte, sier Borgundvaag.

Les også: