Mener kua kan bli klimavennlig

Klimaregnskapet for drøvtyggere kan snus til noe positivt. Men det krever at kua beiter på utmark ved metanholdige myrområder, hevder forsker og landbrukssjef.

SOTA SÆTER TURISTFORENINGEN

MILJØGEVINST: Dyr på utmarksbeite er bedre for miljøet, sier Gustav Fystro, landbrukssjef i Øystre Slidre og tidligere forsker ved Nibio.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Kua har tidligere fått mye kjeft for sine omfattende metanutslipp og hengt ut som en av de største miljøsynderne. Ved fordøyelse av gras slipper kua ut metan, som er en drivhusgass.

Om kua spiser kraftfor utvikles det ikke metan fra drøvtyggermagen, men kraftfor har andre negative miljøaspekter. Nå mener en kuekspert at han kan vise et miljøregnskap der kua beiter ned utmark uten å forurense.

– Dersom kuene går på utmarksbeite og spiser metanskapende vekster fra myrområder, vil den hjelpe med å fjerne metan som er i naturen, hevder Gustav Fystro, landbrukssjef i Øystre Slidre og tidligere forsker ved Nibio.

Gustav Fystro, landbrukssjef

REDUSERE UTSLIPP: Dersom kuene går på utmarksbeite og spiser metankapende vekster fra myrområder, vil den hjelpe med å fjerne metan som er i naturen, forklarer Gustav Fystro, landbrukssjef i Øystre Slidre og tidligere forsker ved Nibio.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

– Mindre totalbelastning

Forråtnelsesprosesser fra myr slipper ut mye metan og dette mener Fystro at kuene kan demme opp for.

– Om utslippet fra myrene går ned blir det en mindre belastning totalt. Dette er mer positivt enn om dyra hadde gått på intensivt høsta fôr med høyt klimautslipp allerede før det blir fortært, og samtidig gitt et klimautslipp etter det ble fortært, forklarer han.

Metangassen står for om lag halvparten av utslippene i landbruket, mens lystgass, som stort sett stammer fra nitrogengjødsel, utgjør rundt 40 prosent av utslippene.

– En merkevare

Fystro, som tidligere har forsket på temaet, sier at det ikke er noen enkel måte å regne ut utslippene på, men at man kan slå fast at det er mulig å redusere metan- og lystgassutslipp ved å endre produksjonen.

Vi hører jo til stadighet at vi må spise mindre rødt kjøtt på grunn av klimaet?

– Jeg vet at dette er komplekst og at det er viktig å se på helheten i produksjonen, men jeg tror at vi skal kunne vise at denne type utmarksareal har en gunstig effekt, sier han.

Dessuten mener Fystro at forbrukeren vil foretrekke å kjøpe kjøtt fra mer klimavennlige kyr.

– Kjøtt som er produsert på denne type areal har et veldig gunstig regnskap for klimagasser, så det burde være ei merkevare, sier han.

Jobber for reduksjon

I dag jobbes det mye for å redusere metanutslippene i landbruket hvor kuas utslipp får et stort fokus. Odd Magne Harstad er professor ved NMBU og forsker mye på kuas klimaegenskaper.

– Vi jobber på flere hold med tiltak som kan virke negativt på metanproduksjon i vomma. Å utnytte foret bedre er eksempel på noe som minimerer utslippet av klimagasser. Det er satt i gang et stort arbeid på vegne av Bondelaget der dette skal settes i system. Om en stund vil man da kunne regne ut klimautslippene på hver enkelt gård og gjøre tiltak der etter.

Sauer og kyr i Vik

TIL FJELLS: Drøvtyggere som går på utmarksbeite til fjells, kan være en fordel for klimaregnskapet.

Foto: Keilen, Berit / NTB scanpix