Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp

– I prospektet fremstilles boligen som spennende, gjennomført og solid. I praksis er det et oppussingsobjekt, sier Eirik Dahl.

Alt virket bra på visningen. Boligen hadde plassen de trengte, hage, utsikt til Mjøsa og virket for å være i teknisk god stand.

Huset var taksert til 4,7 millioner kroner, og etter å ha gitt 800.000 kroner over takst var boligen deres.

Overraskelsen var derfor stor da det ble oppdaget omfattende fuktskader i kjelleren i forbindelse med legging av varmekabler i gulvene.

Millionregning

I verditaksten ble det antydet at det kunne være fukt i konstruksjonen, fordi takstmannen hadde sett en flekk på gulvet i ett av kjellerrommene. Det forelå ingen tilstandsrapport av boligen.

Paret mener de ikke fikk noen informasjon, hverken skriftlig eller muntlig, som skulle tilsi at boligen hadde omfattende skader.

Gulv og vegger i kjelleren ble revet. I over et halvt år bodde familien, med en pleietrengende datter, i det de beskriver som et byggeprosjekt.

For å dekke kostnader til utbedringer og advokater måtte familien ta opp et lån på én million kroner.

– Jeg kan ikke se hva vi kunne ha gjort annerledes. Skulle vi ha oppdaget fuktskaden måtte vi ha hatt med oss gravemaskin og revet opp gulv og vegger. Det hadde ikke vært mulig, sier Eirik.

Mener boligkjøp kan være farlig

En av fire boligkjøpere mener de har grunn til å klage på huskjøpet, ifølge Forbrukerrådet. Historien til familien på Hamar er et godt eksempel på at systemet med kjøp og salg av bolig ikke fungerer, mener Thomas Bartholdsen som er fagdirektør på bolig i Forbrukerrådet.

– Det er svakheter i informasjonen som gis, tiden er knapp, det finnes ingen angremuligheter og forsikringsordningen som skulle trygge forbrukeren får mye kritikk.

Nå krever også politikerne at det ryddes opp. Før sommeren ba Stortinget om en utredning for å gjøre bolighandel tryggere.

Føler seg maktesløse

På kjøkkenbordet i eneboligen i Hamar ligger en svart ringperm fylt med sakspapirer. Eirik og Katrine har ikke nådd frem med sine erstatningskrav, hverken gjennom selgers eierskifteforsikring eller gjennom kjøperforsikringen de selv hadde tegnet. De har følt seg maktesløse i møte med forsikringsselskapene.

Forbrukerrådet vet om flere huskjøpere med lignende erfaringer.

– Både eierskifteforsikringen og boligkjøperforsikringen fungerer dårlig for boligkjøper og får mye kritikk, sier Bartholdsen.

Også bransjen mener det er på høy tid med endringer.

– Dagens system er konfliktskapende. Man sender kjøpere og selgere på kollisjonskurs, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Han mener Forbrukerrådet har et ensidig fokus på kjøpers interesser og mener det er viktig å ivareta også selger når bransjen evalueres.

Greving mener bransjen har bidratt til å flere gode endringer for å trygge bolighandelen, blant annet ved å fokusere på økt bruk av tilstandsrapporter.

Etterlyser politisk handlekraft

Han mener ansvarsfraskrivelsen ligger hos politikerne. Flere ganger har bolighandel vært politisk agenda uten at det har blitt fulgt opp med tiltak.

– Skiftende regjeringer har latt være å prioritere saken. Nå er det på tide at politikerne bestemmer seg for å ta tak, sier Greving.

Eirik og Katrine har hatt liten tid til å nye Mjøsutsikten. Fortsatt gjenstår det arbeid på eneboligen og sommeren har gått med til å bygge opp igjen verandaen som måtte rives da kjellerveggene skulle fjernes.

Nå håper de på politisk vilje til å endre bolighandelen i Norge, slik at ikke andre havner i samme situasjon som dem selv.

– Vi er heldige som har råd til å låne penger og utbedre skaden. I verste fall hadde vi måtte selge huset med tap. Det har vært et tøft år, sier ekteparet.