Styret ber om 150 millioner kroner i årlig tilskudd på grunn av sjukehusstrukturen.
– Det blir urimelig at vi nå må gå løs på antall sjukehus, siden vi er i gang med en prosess på dette området, sier Torbjørn Almlid, administrerende direktør i SI.
Ny regnekunst fra Stortinget ga tap for Sykehuset Innlandet.
Forverret
Budsjettet er betydelig forverret i forhold til prognosene før jul.
- Det som har skjedd er at sjukehuseieren Helse Øst har regnet om forliket i Stortinget. Den innsatsstyrte finansieringen, det vil si det vi får betalt for hver pasient vi behandler, ble endret. Det gjør at vi får 25 millioner kroner mindre – gjennom vanlige regneøvelser. I tillegg kommer avskrivninger på 34,5 millioner kroner. Sjøl med ekstratilskudd og kompensasjon, havner vi på rundt 75 millioner kroner i minus allerede, sier Almlid.
- Tunge tak
- Det er en betydelig nedtur for oss å melde tilbake til styret at vår utfordring nå ligger på 75 millioner kroner. Det vil være en formidabel utfordring å si til sjukehusene og de ansatte å si at de må gå løs på nye 75 millioner kroner i kutt. Særlig på investeringssiden lever vi på enkelte områder på grensen av det ansvarlige. Nye CT-maskiner, som gir dårlige bilder, blir ikke byttet ut. Det er ikke bra. For oss blir det svært tungt å lete etter tiltak som kan bringe oss i havn. På sikt er det bare strukturelle tiltak, det vil si nedleggelser av sjukehus, som vil hjelpe. Vi er midt i et prosjekt 2020, som nettopp skal se på slike kutt. I sjukehusene vil det derfor bli vanskelig å forstå hvorfor vi nå skal kutte. Da blir det ingen sammenheng mellom fag og økonomi, men bare økonomi som vil telle, sier Almlid.
- Utilrådelig
Styreleder Peder Olsen sa at det vil være lite hensiktsmessig å begynne på noen nedleggelser og omorganiseringer nå.
- Det vil i urimelig grad forstyrre den prosessen vi nå er inne i. Det er utilrådelig. Vi må be eieren vår om å få drive ytterligere ett år med underskudd. Hvor stort underskuddet vil bli, er ikke klart, sier Olsen.
Han fikk støtte fra nestleder Sigmund Thue.
- Det ville skape store frustrasjoner hvis vi nå skulle begynne å skjære kraftig. Vi må ta litt mer tid til hjelp. Men tempoet på de strukturelle endringene må komme raskere enn vi hadde tenkt. Dersom vi får et underskudd i 2005, vil det også bli underskudd i 2006. Da vil nok eieren stramme inn og si at balanse er målet i 2005, sier Thue.
Har kuttet mye
Almlid analyserte deretter den økonomiske situasjonen for Sykehuset Innlandet. De tre siste årene er det foretatt omstillinger ved sjukehusene som i besparelser har gitt 221 millioner kroner i gevinst. SI rammes altså hardest i Helse Øst av de omleggingene som Stortinget har gitt.
- Vi har mye å hente på vår struktur. Med sjukehus på Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar, Tynset og Kongsvinger, har vi mange institusjoner i forhold til andre foretak, sier Almlid.
Likevel er døgnprisen per pasient forholdsvis liten, rundt 6700 kroner, i Sjukehuset Innlandet. For de andre foretakene i Helse Øst, slik som Aker, Ahus og Universitetssjukehuset, ligger det fra 6380 kroner til 7040 kroner per liggedøgn ved sjukehusene, sier Almlid.
Halvert akuttberedskap?
Dersom tre av de seks sjukehusene mister sin akuttberedskap, vil det kunne gi kostnadskutt på 210 millioner kroner.
- Erfaringer fra utlandet viser at strukturkostnader kan utgjøre mellom ti og 15 prosent. For oss, som har en omsetning på 3,3 milliarder kroner, kan det blir snakk om mellom 330 og 500 millioner på vårt nivå, sier Almlid.
Han mener derfor, i påvente av en ny sjukehusstruktur, at Helse Øst må gi 150 millioner kroner i et årlig tilskudd på grunn av de mange sjukehusene som skal driftes.
- Vi har vist at vi driver effektivt nå, og det bør vår eier berømme oss for i form av større innsats i form av penger, sier Almlid. Han ber om 150 millioner kroner fra Helse Øst per år, inntil en ny sjukehusstruktur er på plass.
- Må ta noe nå
Styreleder Peder Olsen, som også er vise-adminstrerende direktør i Helse Øst, sa at det ikke kan forventes å få et strukturtilskudd på 150 millioner kroner nå i 2005.
- Budsjettet er lagt allerede, så det er ikke mulig. Helse Øst har vært i møte med sin eier, og budsjettene for 2005 skal settes opp i balanse, sier Olsen.
- Vi må være klar over at foretaksgruppen, hele Helse Øst, skal gå i balanse. Skal det skje, må pengene hentes fra andre sjukehus. Så lenge pengene er fordelt, må vi nok ta innover oss at vi må klare noe av disse 75 millioner kronene sjøl, sier Olsen.
- Ikke forutsigbart
Kari Broberg fra Østre Toten sier det er viktig å få fram at det er forutsigbarheten i driften som er problemet.
- Hadde ikke rammene endret seg på en måned, ville dette være greit. Men vi må gi signaler til eiere og politikere om at det er pasienter det dreier seg om. Det må de forstå. Vi er i et år der det kan bli enda flere endringer, sier Broberg.
Sigmund Thue sier det er problematisk å drive sjukehus fra uke til uke.
- Det er ikke enkelt å forholde seg til det. Balansevurderingen er gjort basert på gjenskaffelseskostnaden. Men vi skal jo ikke ha alle sjukehusene og avdelingene i framtiden. Hvorfor skal vi få en underbalanse hvis regnskapet omfatter bygninger vi ikke skal ha, spurte Thue.
Likevel ble dette avvist, fordi det ikke er gjort noe vedtak om å legge ned sjukehus.
- Politisk vanskelig
Styremedlem Bjarne Gravdahl fra Vestre Toten sa det ville være vanskelig å diskutere budsjettet.
- Å lage et budsjett vi ikke tror på, er ikke noe vits i. Men vi må i samarbeid med vår eier finner nye løsninger. Nedleggelser av sjukehus er mye politikk, og det må også Helse Øst ta hensyn til, sier Gravdahl, som sier det var viktig å få fred ved sjukehusene.
- Vi har som mål å komme med en ny omstillingsplan, med håp om å bringe underskuddet nedover, sier Gravdahl.