Melkebønder tvinges til å legge ned arbeidsplasser

I forrige uke ble det klart at Tine legger ned flere av sine distriktsmeieri, blant annet i Sør-Odal og i Valdres. Dermed forsvinner store distriktsarbeidsplasser.

* Les: Over 100 Tine-ansatte mister jobben

Stadig færre meierier

For mange meierier har blitt borte gjennom åra. I 1980 var det 178 meierier, i 2010 var det 43 igjen.

– Alle vet at ei ku leverer sunn og god melk, hvis den har det bra. Tine må også ha sunn økonomi for å sikre at vi melkebønder skal overleve. Dermed er det dessverre slik at vi må legge ned meierier og distriktsarbeidsplasser, sier melkeprodusent på Rena, Thomas French.

Han og kona har valgt å satse på melkeku, som en av flere inntektskilder ved gården. De har blant annet investert i melkerobot, for å effektivisere i fjøset så mye som mulig.

– Med hard konkurranse og stort prispress er vi nødt til å være så effektive som mulig i alle ledd, sier melkebonden.

Færre melkebønder

For i takt med meierinedgangen har antallet melkebønder blitt betydelig redusert de senere årene. For vel 30 år siden var det 40.000 melkeprodusenter. Tilsvarende tall i dag er rundt 14.800.

– TINEs mål er å gi eierne, som er melkebøndene, en høyest mulig melkepris. Når TINE effektiviserer driften, er det for å styrke bøndenes driftsgrunnlag. Antall melkeprodusenter i Norge er i stor nedgang, sier Herman Stadshaug, kommunikasjonssjef i TINE Øst

Han sier at flyttingen av produksjonen til Oslo, skjer for å komme nærmere markedet.

– Ny meieristruktur skal styrke økonomien til melkeprodusenter over hele landet. Dette er TINEs primære samfunnsoppdrag, sier Stadshaug.

Skuffet

I Valdres er melkeprodusent og produsentlagsleder i Vestre Slidre, Kåre Skogstad, skuffet over at bygdas meieri blir lagt ned.

– Vi er skuffet og mener at Fosheim meieriet kunne ha vært viktig for Tine, ikke minst på grunn av beliggenheten og beredskapen, sier Skogstad.

Han innrømmer at produsentene naturlig nok har stor nærhet til meieriet sitt.

– Tine er et demokratisk samvirke, og vi må bare følge de vedtak som fattes. Men vi kommer til å følge med, for å se at tallene virkelig viser at det blir lønnsomt å legge ned meieriet i Valdres, sier Skogstad.

Melka hit og dit

Når meieriet i Valdres stenger dørene, innen 2013 etter planen, må melka som Skogstad produserer fraktes til Oslo for foredling, før det fraktes tilbake til bygda.

– Det er jo litt rart at Tine gjør som posten. Brevet sendes til Hamar, uavhengig om brevet skal til naboen eller til Alta. Men slik er virkeligheten når transport er billig, sier Skogstad.

Han syns de lokale politikerne har stått på for å kjempe for arbeidsplassene i bygda. Derimot er han skuffet over rikspolitikerne.

– Politikere kritiserer de valgene man tar i landbruket, samtidig som de er med på å sette rammevilkår for landbruket og styre konkurranseutsetting for meierier. Desto mer konkurranse vi må ta, desto flere meierier må vi legge ned, sier Skogstad.

Dessuten mener bonden på Rena at forbrukerne må være bevisst sine valg.

– Det nytter ikke å reise til Sverige og handle billig og klage over nedleggelse av arbeidsplasser i Odal etterpå, sier French.

Håp tross alt

Skogstad ser likevel ikke helt svart på framtida i Valdres. Tross alt skal Tines avgjørelse sikre hans egen og kollegenes arbeidsplass.

– Tine har også gitt signaler om at de kan være villig til å være med på en nysatsing innen matindustri her, sier Skogstad.

– Betyr det at melka di likevel kan havne i lokalene her etter Tines meierinedleggelse?

– Det kan hende. Vi trenger noen gründere og noen som er villig til å satse her i bygda. Jeg har tro på alpemodellen og kortreist mat, så jeg har framtidstro for Valdres, sier Skogstad.