De som ikke har noen etter seg, og som ikke har noen til å betale, mister etterhvert gravstedet sitt.
60-års regel
Oddvar Tomter fra Lillehammer ble bare 26 år gammel. Han døde på veg hjem til Norge etter å ha vært i konsentrasjonsleir under krigen. Tomter var enebarn, og har ingen slektninger til å passe gravstedet sitt.
Så langt har Grethe Hermanrud gjort denne jobben. – Jeg kjente Oddvar, og synes noen burde ta vare på krigsminnet, sier Hermanrud.
Når Hermanrud ikke lenger gjør denne jobben, kan to ting skje. Enten blir gravstedet slettet, eller så må noen andre inn og ta vare på det.
Det er svært ulik praksis kommunene imellom når det gjelder dette. I noen kommuner kan en beholde gravstedet i 60 år, andre steder kan en gjenfeste stedet i det uendelige.
En jobb for kommunen
Å passe krigsgravene er en oppgave for den lokale kulturnemnda. Det sier Wilhelm Molberg Nilssen. Han var Milorg sjef i Gudbrandsdalen under krigen, og mener at en ikke bare kan slette gravsteder uten videre.
Også kirkegårdskonsulenten i Kirkedepartementet innrømmer at krigsgravene er spesielle. Helge Klingberg forteller at utenlandske soldater som omkom i Norge under krigen, får beholde gravstedet sitt til evig tid. Det samme vernet har ikke gravstedene til norske soldater.
Derfor mener kirkegårdskonsulent Klingberg at det offentlige bør overta disse gravene.