Tuva Bakkemo, Ingrid Melsnes og Vilde Leirbekk går alle i 9a på Bjørnsveen ungdomsskole på Gjøvik. Alle tre har en Instagram-konto, Tuva har til og med to: Én privat og én hvor alle kan gå inn og se.
- Les også:
Jentene legger ut rundt ett bilde i uka, oftest bilde av seg selv - såkalt "selfie". Av og til tar de bilde av venner (og seg selv) også. Deretter er det å håpe på at bildet får kommentarer og «likes». Alle jentene har flere hundre følgere, og flere av bildene har over 150 «likes».
– Når jeg tar bilde av meg selv, snur jeg først kameraet slik at jeg ser meg selv, og så ordner jeg håret og passer på at det ser bra ut. Deretter passer jeg på at lyset er fint, og så smiler jeg pent, og trykker på knappen, forklarer Tuva.
På et av bildene har hun over 160 «likes», og hun har nesten 500 følgere.
– Hvor mye betyr det at noen trykker liker på bildene?
– Det betyr en del. Det gjør en forskjell, og jeg legger merke til hvor mange som trykker liker eller kommenterer bildet mitt, sier Ingrid.
60 prosent sliter med dårlig selvbilde
Men det er ikke alle som blir sett og får positive tilbakemeldinger av andre på Instagram og andre sosiale nettsteder. Undersøkelsen fra KoRus Øst viser at 60 prosent av tenåringsjentene sliter med dårlig selvbilde
– Dette er en indikator på at veldig mange jenter sliter med selvbildet. I dag er det mye vi ikke kan sette diagnose på, men det er tydelig at mange tenåringsjenter kan kjenne et veldig press. Dette er noe det må tas tak i, sier Johannes Nermo, spesialrådgiver ved KoRus Øst.
- Les også:
Undersøkelsen er utført på 100 000 ungdomsskoleelever i Innlandet, Østfold og Akershus. KoRus Øst er en forskningsinstitusjon som spesialiserer seg på rusforskning og avhengighet. Nermo mener et dårlig selvbilde kan få svært alvorlige konsekvenser.
Undersøkelsen har vært utført siden 2010 og avdekker også at en av tre har psykiske plager. Forskerne opplever en økning og Nermo tror bruk av sosiale medier kan settes i sammenheng med resultatene fra undersøkelsen. Nå vil han at foreldrene engasjerer seg.
– Vi skal gi de unge frihet og skal ikke kikke dem over skulderen til enhver tid. Men foreldrene må ha en aktiv dialog med ungene der de lærer bort hva som er greit og hva som er galt. Folkeskikk gjelder også på nett, og det må barna læres opp til å skjønne, sier han.
Lite negative kommentarer på Instagram
- Les også:
På Bjørnsveen finner de tre 14-åringene fram et bilde de er tålelig fornøyd med. På bildet til Ingrid smiler hun med alle tennene, og sola danner en ramme rundt det lange, mørke håret. Hun har fått 105 «likes» på bildet.
– Er det bra, eller?
– Ja, eller, jo, for meg er det jo det, nøler hun.
– Men det er ikke bra i forhold til hvor mange Tuva har....
Ingrid har fått mange kommentarer på bildet også. «Nydelig», «fineste Ingrid», «fine deg», har andre Instagram-brukere lagt inn.
Så er spørsmålet hvordan man skal kommentere tilbake på sitt eget bilde.
– Det hender at jeg takker for hver kommentar. Men jeg liker ikke å skrive én felles kommentar til alle som har skrevet fine ting, for jeg liker ikke selv å bli nevnt i en felleskommentar, forklarer Ingrid.
Lite negative kommentarer
Jentene mener at det er lite negative kommentarer på Instagram.
– Hvis du mener noe negativt om et bilde holder du det for deg selv, sier de.
Jentene tar aldri bilde av seg selv på en dårlig dag, men sier at de kan legge inn bilder tatt tidligere for å føle seg bedre hvis de ikke føler at de ser bra ut. Da er det fint å få kommentarer og «likes» for å føle seg bedre.
Tuva følger opp med å si at det kjennes bra at noen legger merke til en og tar seg bryet med å trykke på liker-knappen eller legge igjen en hyggelig melding.
– Mange sliter og blir ikke sett
Stig Sægrov er rektor på Bjørnsveen ungdomsskole, hvor Tuva, Vilde og Ingrid er elever. Han sier at det er et problem at det er store forskjeller på hvilke tilbakemeldinger elevene får på sosiale medier, og at skolen de siste årene har hatt store problemer rundt mobbing og negative kommentarer på nettet.
– Se på dette bildet en elev på skolen har lagt ut, forklarer han, mens han viser et bilde av en jente som har skrevet at hun gråter.
Under bildet har andre elever skrevet stygge kommentarer som «hvilken sykdom har du» og navngitt eleven på bildet.
Sægrov sier at mange elever sliter med tilbakemeldingskultur på sosiale nettsteder, og hele problemstillingen knyttet til det å bli sett og få «likes».
Rektoren sier at det er mange som er lei seg og som kjenner på tristhet når de ikke blir sett av medelever og venner på sosiale medier.
Mange «likes» = god selvtillit
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog og foredragsholder om sosial kompetanse, mobbing, konflikthåndtering, og er leder for Barnehuset på Hamar.
– Det å få «likes» på et bilde eller en statusoppdatering på Instagram eller Facebook gir deg helt klart selvtillit, sier Jørgensen.
Hun sier at bilder unge jenter legger ut på Instagram, er nøye planlagt, og at det er strenge spilleregler for hva som er lov og ikke.
– Det handler om å bygge opp et image, hvilke klær liker jeg og hvilke interesser jeg har. I bunn og grunn dreier det seg om å bygge opp et image, forklarer hun.
Hun tror at ungdommer som ikke får «likes» får en nedtur, og at ungdommene begynner å stille spørsmål ved seg selv og om det er noe ved dem som gjør at de ikke får tilbakemeldinger fra andre.
– Er det noe jeg har gjort, er det noe ved meg, spør de seg selv. Jeg tenker at det er mye ved dette som gjenspeiler det som skjer i skolegården. Er det noen som vil stå sammen med meg, er jeg en del av gjengen, forklarer Jørgensen.
Hun peker på at det samtidig er viktig å få «likes» fra spesielle personer, og at det teller mer enn hvor mange som liker bildet.
– For eksempel gir det høy status å bli likt av de som har mange følgere på Instagram, og fra populære personer, sier hun.
Opptatt av hvem som liker
Jentene i 9a på Bjørnsveen ungdomsskole bekrefter det Ingrid Grimsmo Jørgensen sier. De vil gjerne ha «likes» fra spesielle personer, og gjerne fra gutter.
– Det er bra å få «likes» av gutter, og gjerne eldre elever som vi ser opp til, sier jentene.
De forklarer at det er stor forskjell på hvilken type bilder gutter og jenter legger ut. Jentene tar bilde av seg selv og venninner, mens guttene tar bilde av aktiviteter de holder på med.
Jentene er mest aktive på Instagram og andre sosiale nettsteder etter skoletid, og fram til de legger seg om kvelden.
– Hadde det vært befriende å hatt fri fra det sosiale presset på Instagram etter skolen?
– Ja, på en måte. Det hadde vært godt å legge bort mobilen for en dag eller to, for det tar mye tid... Men samtidig er det fint å kunne følge med på hva andre driver med, svarer de tre fjortenåringene.