Selv om sentrale myndigheter har pekt på hvor viktig det er med flere helsesøstre, og Stortinget i fjor bevilget 180 millioner kroner ekstra til at kommunene skulle opprette flere helsesøsterstillinger, brukte bare halvparten av kommunene pengene på det.
– Det er mange kommuner som har mye fornuftig å bruke penger på, men hvis man vil ha en bedre satsing på bedre skolehelsetjeneste, så må en øremerke pengene. sier Karin Andersen fra SV, som sitter i kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget.
- Les mer:
Mangler 1000 årsverk i 2025
Den nye Helse og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven, Folkehelsemeldingen og meldingen Utdanning for velferd, peker alle på at det er et stort behov for forebyggende helsetjenester i skoler og helsestasjoner.
En av grunnene er at skolehelsetjenesten kan forebygge mot drop out i videregående skoler.
- Les mer:
- Les mer:
Helsedirektoratet regner med at det fram mot 2025 vil mangle minst 1000 helsesøsterårsverk.
Det er allikevel en utfordring å overbevise kommuner med trang økonomi til å se verdien av å ansette flere helsesøstre, side de hovedsakelig jobber med forebyggende tiltak
– Kommunene må få økte inntekter
Andersen sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun frykter mange av dem som nå utdanner seg til å bli helsesøster risikerer å bli stående uten jobb etter de er ferdige med studiene.
– Og da har vi virkelig feilinvestert, påpeker Andersen
En av grunnene til at bare halvparten av kommunene brukte ekstrabevilgningene til helsesøstre er at de har akutt bruk for pengene andre steder i pleie og omsorgstjenesten.
– Det skjønner jeg. Men det betyr jo at vi må øke kommunenes inntekter langt utover det regjeringen gjør nå. I tillegg må vi øremerke penger til flere helsesøstre og bedring av skolehelsetjenesten, sier Andersen.
- Les også:
Lover ikke øremerking
Når regjeringa om halvannen uke legger fram forslag til statsbudsjett er det ventet at det vil kommer bevilgninger til å opprette 400 ekstra helsesøsterstillinger.
– Å sikre barn og unge et godt helsetilbud er en av regjeringens viktigste satsinger, og det er jo derfor vi videreførte de 180 millionene fra Stoltenberg-regjeringen til dette formålet, sier statssekretær i helsedepartementet, Lisbeth Normann.
Statssekretæren sier regjeringen i tillegg har varslet i kommuneproposisjonen at de ønsker å styrke skolehelsetjenesten med 200 millioner neste i 2015.
Men Normann kan ikke love at noen av disse midlene blir øremerket.
Vil kjempe på Stortinget
Karin Andersen sier hun derfor kommer til å kjempe for at et flertall på Stortinget krever at ekstramidlene blir øremerka.
– Erfaringer viser jo at hvis man ikke øremerker, så blir det ingen ting av den satsingen man har sagt man skal få til, avslutter Andersen