Hopp til innhold

– Ekstrapengene til opprettelse av helsesøstre må øremerkes

Stortinget har bevilga penger før for at kommunene skal ansette flere helsesøstre, men kommunene har brukt pengene på andre ting. – Pengene må øremerkes, mener Karin Andersen.

Karin Andersen

MIDLER TIL HELSESØSTRE MÅ ØREMERKES: Stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, mener at pengene som skal gå til flere helsesøstre må øremerkes

Foto: Stig Weston / SV

Satser på helsesøsterutdanning

USIKRE PÅ OM DE FÅR JOBB: De 22 sjukepleierne som studerer helsesøsterstudier på Høgskolen i Hedmark er usikre på om de vil få jobb som helsesøster i framtida.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Selv om sentrale myndigheter har pekt på hvor viktig det er med flere helsesøstre, og Stortinget i fjor bevilget 180 millioner kroner ekstra til at kommunene skulle opprette flere helsesøsterstillinger, brukte bare halvparten av kommunene pengene på det.

– Det er mange kommuner som har mye fornuftig å bruke penger på, men hvis man vil ha en bedre satsing på bedre skolehelsetjeneste, så må en øremerke pengene. sier Karin Andersen fra SV, som sitter i kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Mangler 1000 årsverk i 2025

Den nye Helse og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven, Folkehelsemeldingen og meldingen Utdanning for velferd, peker alle på at det er et stort behov for forebyggende helsetjenester i skoler og helsestasjoner.

En av grunnene er at skolehelsetjenesten kan forebygge mot drop out i videregående skoler.

Helsedirektoratet regner med at det fram mot 2025 vil mangle minst 1000 helsesøsterårsverk.

Det er allikevel en utfordring å overbevise kommuner med trang økonomi til å se verdien av å ansette flere helsesøstre, side de hovedsakelig jobber med forebyggende tiltak

– Kommunene må få økte inntekter

Andersen sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun frykter mange av dem som nå utdanner seg til å bli helsesøster risikerer å bli stående uten jobb etter de er ferdige med studiene.

– Og da har vi virkelig feilinvestert, påpeker Andersen

En av grunnene til at bare halvparten av kommunene brukte ekstrabevilgningene til helsesøstre er at de har akutt bruk for pengene andre steder i pleie og omsorgstjenesten.

– Det skjønner jeg. Men det betyr jo at vi må øke kommunenes inntekter langt utover det regjeringen gjør nå. I tillegg må vi øremerke penger til flere helsesøstre og bedring av skolehelsetjenesten, sier Andersen.

Lover ikke øremerking

Lisbeth Normann

KAN IKKE LOVE ØREMERKING: Statssekretær i helsedepartementet, Lisbeth Normann (H), kan ikke love at det blir øremerket penger til flere helsesøstre.

Foto: BJORN H STUEDAL www.stuedal.no / BJORN H STUEDAL www.stuedal.no

Når regjeringa om halvannen uke legger fram forslag til statsbudsjett er det ventet at det vil kommer bevilgninger til å opprette 400 ekstra helsesøsterstillinger.

– Å sikre barn og unge et godt helsetilbud er en av regjeringens viktigste satsinger, og det er jo derfor vi videreførte de 180 millionene fra Stoltenberg-regjeringen til dette formålet, sier statssekretær i helsedepartementet, Lisbeth Normann.

Statssekretæren sier regjeringen i tillegg har varslet i kommuneproposisjonen at de ønsker å styrke skolehelsetjenesten med 200 millioner neste i 2015.

Men Normann kan ikke love at noen av disse midlene blir øremerket.

Vil kjempe på Stortinget

Karin Andersen sier hun derfor kommer til å kjempe for at et flertall på Stortinget krever at ekstramidlene blir øremerka.

– Erfaringer viser jo at hvis man ikke øremerker, så blir det ingen ting av den satsingen man har sagt man skal få til, avslutter Andersen