NRK Meny
Normal

– Ekstrapengene til opprettelse av helsesøstre må øremerkes

Stortinget har bevilga penger før for at kommunene skal ansette flere helsesøstre, men kommunene har brukt pengene på andre ting. – Pengene må øremerkes, mener Karin Andersen.

Karin Andersen

MIDLER TIL HELSESØSTRE MÅ ØREMERKES: Stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, mener at pengene som skal gå til flere helsesøstre må øremerkes

Foto: Stig Weston / SV

Satser på helsesøsterutdanning

USIKRE PÅ OM DE FÅR JOBB: De 22 sjukepleierne som studerer helsesøsterstudier på Høgskolen i Hedmark er usikre på om de vil få jobb som helsesøster i framtida.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Selv om sentrale myndigheter har pekt på hvor viktig det er med flere helsesøstre, og Stortinget i fjor bevilget 180 millioner kroner ekstra til at kommunene skulle opprette flere helsesøsterstillinger, brukte bare halvparten av kommunene pengene på det.

– Det er mange kommuner som har mye fornuftig å bruke penger på, men hvis man vil ha en bedre satsing på bedre skolehelsetjeneste, så må en øremerke pengene. sier Karin Andersen fra SV, som sitter i kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Mangler 1000 årsverk i 2025

Den nye Helse og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven, Folkehelsemeldingen og meldingen Utdanning for velferd, peker alle på at det er et stort behov for forebyggende helsetjenester i skoler og helsestasjoner.

En av grunnene er at skolehelsetjenesten kan forebygge mot drop out i videregående skoler.

Helsedirektoratet regner med at det fram mot 2025 vil mangle minst 1000 helsesøsterårsverk.

Det er allikevel en utfordring å overbevise kommuner med trang økonomi til å se verdien av å ansette flere helsesøstre, side de hovedsakelig jobber med forebyggende tiltak

– Kommunene må få økte inntekter

Andersen sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun frykter mange av dem som nå utdanner seg til å bli helsesøster risikerer å bli stående uten jobb etter de er ferdige med studiene.

– Og da har vi virkelig feilinvestert, påpeker Andersen

En av grunnene til at bare halvparten av kommunene brukte ekstrabevilgningene til helsesøstre er at de har akutt bruk for pengene andre steder i pleie og omsorgstjenesten.

– Det skjønner jeg. Men det betyr jo at vi må øke kommunenes inntekter langt utover det regjeringen gjør nå. I tillegg må vi øremerke penger til flere helsesøstre og bedring av skolehelsetjenesten, sier Andersen.

Lover ikke øremerking

Lisbeth Normann

KAN IKKE LOVE ØREMERKING: Statssekretær i helsedepartementet, Lisbeth Normann (H), kan ikke love at det blir øremerket penger til flere helsesøstre.

Foto: BJORN H STUEDAL www.stuedal.no / BJORN H STUEDAL www.stuedal.no

Når regjeringa om halvannen uke legger fram forslag til statsbudsjett er det ventet at det vil kommer bevilgninger til å opprette 400 ekstra helsesøsterstillinger.

– Å sikre barn og unge et godt helsetilbud er en av regjeringens viktigste satsinger, og det er jo derfor vi videreførte de 180 millionene fra Stoltenberg-regjeringen til dette formålet, sier statssekretær i helsedepartementet, Lisbeth Normann.

Statssekretæren sier regjeringen i tillegg har varslet i kommuneproposisjonen at de ønsker å styrke skolehelsetjenesten med 200 millioner neste i 2015.

Men Normann kan ikke love at noen av disse midlene blir øremerket.

Vil kjempe på Stortinget

Karin Andersen sier hun derfor kommer til å kjempe for at et flertall på Stortinget krever at ekstramidlene blir øremerka.

– Erfaringer viser jo at hvis man ikke øremerker, så blir det ingen ting av den satsingen man har sagt man skal få til, avslutter Andersen

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND