Familien sliter med økonomien. 15-åringen fra Hedmark vil tjene litt ekstra penger på egenhånd og skaffer seg sommerjobb. Det straffet seg. Pengene sønnen tjente, ble trukket fra morens sosialhjelp.
- Rett og slett skamfullt, sier Erling Segelstad, som er leder i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i Hedmark og Oppland.
Tar fra de fattige
En ungdom i en familie med høy inntekt og god økonomi får altså beholde lommepengene sine, mens en ungdom i en familie som mottar sosialhjelp ikke får det.
- Alle kan jo forestille seg hvordan det føles for en ungdom som ikke har penger og ikke kan kjøpe seg det andre har, eller være med på det andre er med på, og så forsyner sosialkontoret seg av de småpengene han klarer å tjene, sier Randi Kjøs.
Skjebner eller tall
Kjøs og Segelstad representerer 650 fagorganiserte, blant annet sosionomer. Og det er disse medlemmene som må håndheve et lovverk som sier at sosialstøtten skal avhenge av hele familiens samlede inntekt.
- Det er veldig vanskelig for mange av våre medlemmer. Jeg har fått mange henvendelser fra fortvilte ansatte i sosialetaten, som sier de kommer i et etisk dilemma. Skal de følge reglene slavisk, eller skal de se menneskeskjebnene bak tallene, sier Randi Kjøs.
En skam
- Våre medlemmer har anstendighet. De vil ikke kutte i sosialhjelpa til folk, sier Erling Segelstad. Dette er lovverket og lovverket kommer fra staten. Det er politiske beslutninger som tvinger kommuneøkonomien ned over hodene på sosialarbeiderne og som lar det være premissene for hvordan de skal forholde seg til denne familien. Det er en skam, sier Segelstad.
Grøsser
- Eksempelet med 15-åringen er ikke et tenkt tilfelle og det er ikke enestående, sier Erling Segelstad. Av hensyn til taushetsplikten kan han ikke si noe mer om nettopp denne familien.
Men Segelstad grøsser når han tenker på 15-åringens første møte med arbeidslivet.
- Dette er å bli møtt av samfunnet på en ganske krenkende måte, sier han.