– Jeg så ut som ei Reperbahn-hore

– Jeg håper vi ikke vil framstå som patetiske og gamle når bandet Heart of Mary entrer scena lørdag kveld, sier forfatter Levi Henriksen.

Sikkert er det iallefall at rockelooken fra midten av 80-tallet vakte større oppsikt i småbyen Kongsvinger enn hans framtoning i dag.

Den gang ble han sminket etter alle kunstens regler av bandets manager og sminkør. Faktisk så kunstnerisk at det ga ham et rykte i mange år framover.

– Til jeg var langt oppi tjueåra ble damene jeg var sammen med spurt om de var sikker på min sexuelle legning. Men du vet, tupert hår, eyeliner og rød leppestift på en mann i Kongsvinger den gang var ikke akkurat noe sjakktrekk, gliser han.

Gode gamle dager

Den gang spilte Levi Henriksen i rockebandet Heart of Mary. De hadde noe på gang, da de vant Undommens Radioavis sin rockemønstring i 1988.

– Vi skulle ta verden og leve som rockere vi, slår gitarist i bandet Anders Bøhnsdalen fast.

I 1989 slapp de albumet Greetings from Stuckville, en ironisk hilsen til hjembyen, men så var det slutt. Bandet ble oppløst. Nå er det 23 år siden de spilte sammen.

– Ingen er så gode til å mimre tilbake til gode gamle dager som vi menn, så det er vel det jeg også driver med når jeg nå samler gutta i bandet igjen, sier Levi.

– Å runde 50 er skremmende for en rocker. Jeg kunne latt det passere i stillhet, men samtidig er det en fin anledning til å se både litt bakover og litt framover.

I lengre tid har han bearbeidet de andre bandmedlemmene om en reunion. Gjerne sendt mailer og meldinger i sene kveldstimer etter spillejobber med det nye bandet hans "Bra Landsens Folk".

– Da har jeg sittet der og lytta til Heart of Mary, og vært begeistret over hvor bra det faktisk låter.

Til slutt tok han telefonen fatt, og de tre andre var så møre at de sa ja.

Motgang og uvennskap

Etter fire øvinger er stemningen høy blant de gamle rockerne.

– Jeg tror vi skal vise at vi fortsatt vet hvordan vi skal spille rock, mener Levi.

– Vi låter jo bedre og tightere enn noensinne, sier trommis Kai Tønnesen.

Høy stemning var det ikke i bandet da det ble oppløst i 1989.

– Levi brukte å si at vårt band var som en Kong Midas i revers. Det vi tok i ble langt i fra til gull, snarere tvert imot, sier vokalist og gitarist Denis Kamphaug.

Det renner ut historier om feil låtvalg og elendig lydkvalitet på plata de fikk gitt ut. Fargetrykket på coveret var heller ikke mye å skryte av. En bandbuss som kræsja og kostet en hel konsertinntekt å reparere. Evige søknader om støtte som ble refusert.

– Jeg husker det aller siste som fikk begeret til å renne over. Jeg hadde skrevet søknad om støtte til kassettavgiftsfondet men manglet den femmer'n det kostet å poste brevet. Levi var lei av refusjoner og mente det var bortkastede penger, forteller Denis.

Bandet ble oppløst. Tre uker senere tikket det inn 70 000 kroner.

Levis utholdenhet som rockemusiker var ikke like stor som den han har utvist som forfatter. 87 ganger ble han refusert før han fikk antatt den første boka si.

– Vår skilsmisse var ikke lykkelig, det var en del vondt blod ute og gikk. Men nå er vi venner igjen, og kan sitte i sofaen sammen uten å banke hverandre i hodet.

Håp for fallerte rockere?

Tre låter står på programmet når de spiller på Levis 50-årsfeiring lørdag kveld. En feiring som samler flere fra det musikkmiljøet i området.

First'n Last fra Sør-Odal, deler av The Contenders fra Flisa i tillegg til Bra Landsens Folk som Levi spiller i sammen med Thomas Mårud. Henning Kvitnes og Onkel Tuka dukker også opp på konserten der inntekten i sin helhet går til Frelsesarmeen.

Men kanskje er det ikke slutt etter lørdag.

– Vi har så mye bra låter som vi skulle gitt ut. Det hadde blitt et knallbra album. - Kanskje finnes det en rik onkel der ute som kunne tenke seg å investere i litt fallert rock'n roll, undres Denis.

– Ja de kan jo se på det som et fradrag, sier Levi tørt.

– Vi er iallefall klare.