Hopp til innhold

Leger «sløser bort» tida i turnus

Å få vaktordningene ved seks akuttsykehus i Hedmark og Oppland til å gå opp er utfordrende. Mange spesialister må binde opp mye av arbeidstiden sin til å være i vaktberedskap.

Overlege Lars Olav Fjose utenfor akuttmottaket på Gjøvik sykehus

KAN GÅ UT OVER KVALITETEN: – Pasientene får ikke alltid den behandlingen som man ønsker å tilby, fordi man ikke har den spesialiteten i vakt, sier anestesioverlege på sykehuset i Gjøvik, Lars Olav Fjose.

Foto: Monica Rikoll / NRK

– Det er en kjensgjerning at vi har mange leger i vaktberedskap, og at det brukes en del ressurser på få dette til å gå opp, både ved innleie av legevikarer og kjøp av private tjenester, sier fagdirektør ved Sykehuset Innlandet, Toril Kolås.

I november i fjor la ei arbeidsgruppe fram en rapport med forslag til omstrukturering av somatikken ved de seks akuttsykehusene i Hedmark og Oppland.

Faggruppa peker på den høye vaktbelastning for legespesialister og den utstrakte bruken av vikarer ved noen avdelinger for å få vaktordninger til å gå rundt kan påvirke kvaliteten på pasientbehandlingen i Sykehuset Innlandet.

Toril Kolås snakker med jouirnalist, brukerutvalget står i bakgrunnen

VIL HA FLERE RESURSER OVER PÅ DAG: – Vi skulle veldig gjerne fått flyttet noen av ressursene vi må bruke i vaktberedskap over på dagtid når vi har flest pasienter, sier fagdirektør Toril Kolås.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Små og sårbare fagmiljø

På akuttsykehus er man avhengig av å ha legespesialister og spesialsykepleiere innen blant annet kirurgi, indremedisin, anestesi og radiologi tilgjengelig døgnet rundt.

I dag får de seks akuttsykehusene i Hedmark og Oppland inn i overkant en pasient hver i gjennomsnitt i løpet av nattskiftet.

Samtidig er de andre funksjonene på sykehusene fordelt noenlunde likt, slik at noen av fagmiljøene ved de enkelte sykehusene er klassifisert som små og sårbare.

– Det er for få spesialister i noen faggrupper. Pasientene får ikke alltid den behandlingen som man ønsker å tilby, fordi man ikke har den spesialiteten i vakt, sier Lars Olav Fjose, anestesioverlege ved sykehuset på Gjøvik og styremedlem i Sykehuset Innlandet.

– Vi trenger en medisinsk storebror

Fjose sier en mulig løsning er å etablere en medisinsk storebror for Innlandet.

– Vi trenger et sykehus som kan seg av de alvorligste tilfellene innenfor for eksempel fødselshjelp, intensivmedisin, indremedisins og alvorlige trafikkulykker, sier Fjose.

Strenge kvalitetskrav fra myndighetene og eier Helse Sør-Øst om å ha robuste fagmiljø og et visst pasientvolum for å kunne utføre enkelte inngrep har ført til at Sykehuset Innlandet de siste årene har mista retten til å operere ulike kreftformer.

– Derfor må vi i Sykehuset Innlandet legge til rette etter slik at vi har mulighet for å oppfylle kvalitetskrav som bare øker og øker, sier Kolås.

Posisjonering

Sykehuset Innlandet utreder hvordan man kan samle de ulike funksjonene ved dagens sykehus. Samtidig utredes framtidas sykehusstruktur for Innlandet.

Men her dukker utfordringen ved å ha seks relativt like sykehus opp igjen ifølge Fjose.

– Det ender i posisjoneringskamper når funksjoner skal fordeles og vi strides jo om lokalisering også ved de små avgjørelsene, så derfor er dette en svært krevende prosess, sier Fjose.

Sykehuset Innlandet pressekonferanse

UTREDER MIDLERTIDIG LØSNING: Administrasjonen i Sykehuset Innlandet utreder hvordan de kan samle funksjoner ved sykehusene. Bildet ble tatt når rapporten for omstilling i somatikk ble presentert.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Flere saker fra Innlandet