Dynamiske elgfareskilt skal nå gjøre livet i trafikken lettere for både bilist og elg. Når faren er som størst, begynner skiltene å lyse til advarsel for bilistene.
Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad har i 15 år overvåket elgpåkjørsler og sitter med store datamengder om faktorer som kan ha påvirket elgens bevegelsesmønster i tida før ulykken skjedde.
– Vi har sett på hvordan forholdene har vært når kollisjonene har skjedd. Vi har sett på mange variabler; som for eksempel værforhold, månefaser, lysforhold og snøforhold, og så har vi regnet ut sannsynligheten for at elg kan komme opp på veien og bli påkjørt, forteller Stein W. Bie.
Skrus på når faren for elg øker
Bie jobber i det nyoppstartede Koppang-firmaet IMSA Knowledge Company, som står bak prosjektet, i samarbeid med Statens vegvesen, Stor-Elvdal og Rendalen kommuner og Høgskolen i Hedmark.
Det store materialet høgskolen har samlet inn har lagt grunnlaget for varslingen.
– Denne modellen går på en datamaskin, som hver time sjekker med yr.no og en del andre datamengder. Hvis sannsynligheten har blitt høyere for at det skal komme elg på veien, skrus skiltet på, forklarer Bie.
Stein W. Bie i IMSA Knowledge Company tror systemet kan brukes i mange land i verden.
Foto: Bjørn Opsahl / NRKVille bruke materialet til noe mer
Han synes det er bra at datamengden nå kan brukes for å gjøre trafikken tryggere.
– Vi tenkte det var ergerlig om så mye data kun skulle bli til en doktorgrad eller to; det er jo enda viktigere å få det ut til trafikantene, sier han.
De involverte i prosjektet mener at det med 75 prosent sannsynlighet er mulig å melde om perioder når ulykker kan skje.
– Vi håper at når bilistene ser at skiltet blinker, så skjønner de at faren er større enn vanlig, og vil kjøre deretter, sier Bie.
- Les også: Stor nedgang i elgpåkjørsler
- Les også: – Elgkua nærmest ba om å bli skutt
Kan holde apekatter av veiene i Zanzibar
De materielle kostnadene for kollisjoner med elg, er beregnet til 150 000 kroner i gjennomsnitt. Beregninger gjort av Statens vegvesen viser at påkjørsler av storvilt på norske bilveier, koster samfunnet om lag 600 millioner kroner hvert år.
Også i utlandet er man interessert i den nye varslingen. Til og med å holde den sjeldne Rød Columbus-apen av veiene i Zanzibar kan være et av bruksområdene for elgvarslingen.
– Vi er veldig opptatt av å finne ut hvor godt dette fungerer. Så vidt vi vet er dette det første skiltet i verden som bruker en modell på hvordan vilt ferdes til å styre trafikksignaler. Vi har jobbet med elg her, men det er andre som er interessert i å jobbe med villsvin og hjort, blant annet. Vi tror vi har funnet på noe som kan anvendes på ulike måter i mange land, sier Bie.
