Lana (9) savner mamma

Lana husker godt morgenen den 5. mars, da politiet kom klokka fem om morgenen og hentet mammaen hennes.

– De kom og tok mamma og jeg ble veldig redd. Vi ble lei oss, vi klarte ikke å spise og sove om natta etterpå, forteller 9-åringen.

Lana går i 4. klasse på Grue barneskole. Hun og lillesøster Lanya (7) er født på Kongsvinger sykehus og har bodd i Norge hele livet. Lana har nå skrevet brev til Barneombudet og fortalt om sin opplevelse av at mamma ble hentet av politiet.

– Jeg vi si ifra om hva som har skjedd, for da kan de som har tatt mamma bli flaue. Jeg syns det var en stygg ting å ta mamma, ingen mennesker gjør slike ting, sier Lana.

Flyktet fra Irak

Faren, som er kurder, flyktet fra Irak og kom til Norge i 1999, fordi han ønsket å bo i et fritt land. Tre år senere hentet han sin kone, Nian Ahmad.

Mahamod Ismael Aziz innrømmer at han hentet kona si ulovlig inn i landet. Da moren søkte asyl første gang løy hun om sin bakgrunn og årsaken til at hun søkte om opphold.

– Jeg vet vi brøt loven, men vi oppga riktig fødselsdato senere, men da var det for sent, har Mahamod tidligere fortalt til avisa Glåmdalen .

Mens far og de to døtrene har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, fikk mor avslag. Norske myndigheter mener hun ikke har krav på beskyttelse og fordi hun hadde løyet om sin bakgrunn ble hun bedt om å forlate landet, noe hun ikke gjorde.

Mor fikk nytt avslag

Mor søkte senere om familiegjenforening, men fikk også avslag på den i fjor, fordi familien ifølge Utlendingsnemda (UNE) ikke oppfyller kravene som stilles til gjenforening.

Utreisefristen som moren da fikk, ble ikke overholdt av familien.

– Vi tenkte det ville ordne seg, sier faren til de to jentene.

Dermed endte historien med at mamma til Lana i mars ble hentet av politiet. Mange har reagert på måten det skjedde på, men ikke minst også på at barna blir tatt fra sin mor.

– Jeg håper mamma kan komme tilbake, så jeg og lillesøstera mi kan bo i fred og ingen gjør oss noe mer, sier Lana.

Men moren har innreiseforbud til Norge i fem år. Lana forteller at hun snakker med mamma på Skype.

– Vi snakker og griner, hun forteller at hun er lei seg, sier Lana.

– Ser at jentene har det vanskelig

Artikkel fortsetter under bildet.

Lanas kontaktlærer gjennom fire år, Laila Tegelsrud, har engasjert seg i saken.

– Jeg har kjent de ganske lenge, og vi har bodd i samme boligstrøk. Jeg syns dette er helt forferdelig. Jeg reagerer på at norske myndigheter kan sende en mor med viten og vilje fra to små barn, sier Tegelsrud.

Hun mener at myndighetene må ta hensyn til at familien har vært i Norge i lang tid. Den nå tvangsutsendte moren har vært i Norge i 11 år.

– Selv om det har skjedd noe ulovlig fra foreldrene sin side, så har dette tatt så lang tid, og jentene har vokst opp her og er integrert i det norske samfunnet, sier læreren.

Traumatisk

Læreren forteller at hun ser at jentene har opplevd et stort traume, og at det er en familie i krise.

– Jeg opplever at jentene er blitt forandret dramatisk, og jeg ser på far at de har det vanskelig. Samtidig har de en mor som er i Kurdistan og har det kjempe vanskelig, sier Tegelsrud.

– Men familien har brutt Utlendingsloven og var klar over at dette kunne skje?

– Jo, men samtidig har de bodd her så lenge, og nå er det jentene som må unngjelde, det syns jeg blir feil. Jeg syns det er så tragisk at dette skulle skje, så derfor prøver vi å hjelpe, sier læreren.

Læreren sier at hun opplever at jentene får god støtte fra klassevenner i den vanskelige situasjonen.

– Vi har snakket mye om det, og jeg opplever at mange viser omsorg for Lana. Vi har jobbet med å bearbeide traume. Jeg er redd for at det jentene har opplevd vil få konsekvenser for resten av livet. Jeg frykter at Lana føler et for stort ansvar for blant annet lillesøstera si, sier Tegelsrud.

Ordføreren reagerer

Også politikerne i Grue har engasjert seg i saken. Nå har de sendt brev til Barne-, likestillings og inkluderingsministeren, samt Justis- og beredskapsministeren og orientert om saken.

– Vi reagerer på saksbehandlingstiden, og vi reagerer på aksjonsform og det faktum at denne opplevelsen er veldig traumatisk for barn. Dette sitter i dem lenge, og vi tar avstand fra en slik type aksjonsform når barn er involvert, sier Nils Rolsdorph, ordfører i Grue.

Ordføreren ønsker å sette fokus på lang behandlingstid.

– Her blir barn lidende av at vi i storsamfunnet ikke er i stand til å håndtere et vedtak innen rimelig tid. Nå forventer vi å få et svar fra ministerne, sier Rolsdorph.

Han sier at kommunen nå jobber for å sikre at familien får hjelp fra støtteapparatet.

– Må endre vedtak for barnas skyld

Advokat Ingrid Bø Lædre har kontaktet Utlendingsnemda og ber dem vurdere saken på nytt. Både når det gjelder avslaget på søknaden om opphold og utvvisningsvedtaket.

– Jeg mener at disse vedtakene må gjøres om, spesielt av hensyn til barna. Det er viktig at barna får anledning til å vokse opp med begge sine foreldre, og da særlig sammen med sin mor, som de er vant til å ha omsorg av, sier Bø Lædre.

Utvisningsvedtaket som hindrer moren innreise til Norge gjelder i fem år fra hun forlot landet.

- Hvis vedtaket ikke endres får ikke denne mora se døtrene sine på flere år, sier advokaten.

– Verdt å prøve saken for retten

Advokaten erkjenner at den utsendte moren har vært klar over at utsendelsen kunne skje.

• Går rettens vei for å bli i Norge
• – Noen sendes tilbake til tortur

– Det er en risiko hun har tatt, men i Norge er det et viktig prinsipp at hensynet til barna skal settes i høysete, dette skal ikke gå ut over barna. Barna skal ikke få lide på grunn av dårlige valg som foreldrene har tatt, sier Bø Lædre.

Bø Lædre viser til saker som er prøvd i menneskerettighetsdomstolen og Høysterett, der familier har fått opphold fordi hensynet til barna har veid tyngst.

– Jeg må diskutere det med familien, men jeg tror denne saken er verdt å prøve i retten, sier Bø Lædre.