På Roverudmyra miljøstasjon ved Lillehammer produseres det biogass. Masse biogass. Årlig lages det 4,3 millioner nm3 på anlegget, som etter rensing blir en mengde tilsvarende 2,7 millioner liter diesel.
Nok til å holde 125 busser på vegen hver dag, hele året.
– Vi bruker biogassen på våre egne biler i mjøsområdet, men nå trenger vi at den blir tatt i bruk også av kollektivtrafikken i regionen, sier Elisabeth Haukaas Bjerke, som er markedssjef i GLØR (Gausdal, Lillehammer og Øyers renovasjonsselskap).
For mens Oppland fylkeskommunes busser går på biodiesel, kommer det trailere fra Østfold og henter gassen fra GLØR. I Østfold går 80 prosent av bussflåten på biogass – mye av det fra Lillehammer.
12 millioner dyrere
– Det er litt for mye usikkerhet rundt biogass til at har villet satse alt på dette nå, sier Anne Elisabeth Thoresen (Ap), som er leder i komitéen for samferdsel og trafikksikkerhet i Oppland.
Fylkeskommunen har fått utarbeidet en rapport som viser at en oppgradering av bussflåten til biodiesel sparer klimaet for 60 prosent av utslippene man har med dieselbussene de har brukt tidligere. Til sammenligning forbedrer busser på biogass utslippene med 73 prosent, men det vil, ifølge henne, bli 12 prosent dyrere.
– I løpet av et år utgjør det 12 millioner kroner, bare for bussrutene i Lillehammer og Gjøvik, og da må det veies opp mot hva vi får tilbake, sier hun.
80 prosent av flåten på biogass
I Østfold startet de innfasingen av biogass-busser for alvor i 2013, og i hele fylket går det busser drevet av omdannet matavfall.
– For oss er dette en stor suksesshistorie, sier lederen av samferdselskomitéen i Østfold fylkeskommune, Olav Moe (KrF).
Han forteller om lave driftskostnader og lite vedlikehold på de nye bussene, men legger ikke skjul på at det var en ekstrainvestering i begynnelsen.
– Vi la inn ekstra ressurser på dette og gikk for det. Vi mente det var viktig at vi i fylkeskommunen tok lederskap og gikk foran. Vi har hele tida vært klare på at det koster mer, men at det har god effekt.
Han forstår allikevel betenkelighetene andre kan ha ved innkjøp av ny teknologi.
– Man må se på det som en investering og ikke en ren driftsutgift. Vi mente dette var viktig blant annet for å få utviklet både biogass-segmentet og leverandørene, sier Moe.
Lokalprodusert biogass
I Oppland fylkeskommune går det mot nye anbudsrunder for kollektivtjenester, og klimaprofil vil ha mye å si når kontrakten skal skrives. Men at det finnes et høyteknologisk biogassanlegg i nabolaget, kommer ikke til å være avgjørende.
– Kravet vårt vil være teknologinøytralt, men en leverandør kan ikke komme med et anbud for busser med fossilt drivstoff. Vi kommer til å stille høye klimakrav, sier Thoresen.
På Roverudmyra forteller Elisabeth Haukaas Bjerke ivrig om den teknologiske utviklingen på anlegget, men fortviler over det hun mener er manglende politisk vilje til å utnytte ressursen deres.
– Det er så viktig at vi får brukt denne lokalproduserte, bærekraftige, klimanøytrale gassen her i nærområdet, sier hun.
– Men biogass er et dyrere alternativ?
– Her har vi gjort ei satsing i regionen og da må målet være å tenke helhetlig for å ta i bruk denne drivstoffkilden, sier Bjerke.
