På femårsdagen for Åstaulykka kommer forbundet med kraftig kritikk mot det de mener er sviktende satsing på norsk jernbane.
Ikke innfridd løftene
Politikerløftene om mer penger satt løst etter ulykka, men de er ikke i nærheten av å være innfridd, mener leder Kjell Atle Brunborg, i Jernbaneforbundet.
Brunborg mener den norske jernbanen har fått langt mindre penger de siste fem årene enn det som ble lovet etter Åstaulykka.
- I løpet av disse fem årene så har man bare oppfylt omkring 81 prosent av det som ble sagt i 2001. Det er ganske mye penger som skulle gått til utbygging av jernbanen og til sikkerhetsmessige ting.
19 mennesker omkom i togulykka på Åsta 4. januar 2000. (Foto: Terje Bendiksby, SCANPIX)
Har blitt tryggere
Brunborg erkjenner at det har blitt tryggere å kjøre tog i Norge etter Åstaulykka.
Både på Rørosbanen og flere andre strekninger er det bygd ny digital togradio, innført automatisk togstopp og utbedret signalanlegg og rutiner.
Men problemet er at mye av pengene til dette har blitt omdisponert innenfor jernbanens budsjetter.
Politikerløftene etter ulykka om store og friske pengebeløp er det bare minnene igjen av, mener Brunborg.
Han forteller at Jernbaneverket etter Åstaulykka lagde et oppsett på en del sikkerhetsmessige tiltak som de la frem for regjeringen.
Det var i størrelsesorden fire-fem hundre millioner som de mente burde komme som ekstratiltak. De fikk omlag 20 millioner det første året, etter det har de ikke fått mer penger.
- Det viser at man sier en ting rett etter hendelsen, men at man overhodet ikke følger opp, sier Brunborg.
Og i tillegg til manglende penger er Jernbaneforbundet også svært kritisk til regjeringens planer om å fjerne 1000 stillinger i Jernbaneverket og konkurranseutsette deler av virksomheten.
- I sum viser norske myndigheter at de ikke lærte noe av Åstaulykken, sier Brunborg.