– Det er en skikkelig skisafari, fjellsidene i seg sjøl gir veldig forskjellig skikjøring. Det er unikt at vi har tre fjellsider som henger sammen, rent topografisk.
Daglig leder i Kvitfjell Odd Stensrud, speider utover det snøkledde landskapet. Rundt ham kjører store og små på ski og snowboard, bra vinterføre og vinterferie har lokket mange til anlegget.
Vil starte neste år
– Her er tanken at vi skal legge til rette for en del områder for salg, som kan være en del av grunnfinansieringa av heiser og infrastruktur, men også på sikt et virkemiddel for sentrumsdannelsen og eventuelt flere varme senger, sier Stensrud.
Ringebu kommune har godkjent en rammeplan for utbygginga og det jobbes nå videre med planene. Håpet er å starte byggeprosessen neste vår. Salg av hyttetomter er den største betingelsen for at det skal bygges ut på den tredje fjellsida. Den første delen av planene vil gi omtrent 15 nye kilometer med alpinløyper, slik at anlegget vil få 50 kilometer med løyper.
Satsinga i Kvitfjell betegnes som unik i Norge og vil ligne på anleggene i Alpene. Bakgrunnen er større optimisme i norske alpinsentre på grunn av økonomi og snøsikkerhet.
– Per nå ligger vi litt over fjoråret, det er viktig å understreke at fjoråret var veldig bra, med en omsetning på over en milliard i rene heiskort, sier Camilla Sylling Clausen, generalsekretær i Alpinanleggenes Landsforening (ALF).
Ikke noe liknende i Norge
Det er tre ting som spiller inn på den økte trafikken; nordmenns alpininteresse, relativt sikker tilgang på snø og økonomien.
– Nå har vi den norske krona med oss, vi ser at det er blitt mer prisgunstig å feriere i Norge for utlendinger. Vi har vært heldige med snøsikkerheten, så det er litt mer varierende i Alpene og det drar vi forhåpentligvis nytte av, sier Clausen.
Også i Innovasjon Norge har man fattet interesse for framtidsplanene i Kvitfjell.
– Det er jo en utbygging over tre daler og det tror jeg ikke du finner noe sted i Norge, sier Audun Pettersen, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge.
– Det vi hører, spesielt fra Østerrike og Sveits, er at mange har problemer med å finansiere nyutvikling, fordi man må så høyt opp i fjellet. Østerrikske banker, for eksempel, har sagt at de ikke vil finansiere ny heiskapasitet hvis det ligger under 1.500 meter over havet.
