Hamar kunne fått dobbeltspor – for 100 år siden

På 1920-tallet, for nesten 100 år siden, laget den da kjente byplanleggeren professor Sverre Pedersen en byplan for Hamar.

Byplanleggeren sto for over 100 slike byplaner landet rundt, og var svært kjent for sine arbeider. Hamars byhistoriker og pensjonert statsarkivar Per-Øivind Sandberg forteller at byplanen har satt sine spor i Hamar helt opp til i dag.

Sommerfugl

– Planen ble kalt sommerfuglen. Den har ligget til grunn for nesten all planlegging i Hamar opp til i dag. Med denne planen åpnet man byen slik at man kunne se Mjøsa fra mange steder i byen, forteller Sandberg.

Byplanen ble vedtatt av myndighetene, men ikke alt i planen ble fulgt opp. For, omtrent der dagens enkeltsporet togtrasé går gjennom Hamar, satte byplanleggeren av en bred passasje til dobbeltspor.

«Plass reservert for dobbeltspor», står det på byplanen.

– Men den delen av planen tok man dessverre ikke hensyn til. I stedet bygget man inn jernbanen. Folk fikk kjøpe tomter helt inntil enkeltsportraseen. Planen ble ikke fulgt opp, sier Sandberg.

Dersom dobbeltsporplanene hadde blitt realisert, kunne Hamar sluppet den opprivende striden som nå er i byen. Myndighetene planlegger dobbeltspor gjennom Hamar, men hodepinen er hvor den skal legges.

• SE ANIMASJON: Slik kan dobbeltsporet endre Hamar

Henger på rådhuset

Den gamle byplanen henger i dag på rådhuset i Hamar. Byplansjef Kari Nilssen i Hamar kommune har på spørsmål fra NRK målt hvor bred trasé den gamle byplanleggeren satte av for dobbeltspor.

Svaret er overraskende. Byplanleggeren satte av like bred plass til dobbeltspor som det man trenger i dag.

– Planen til Sverre Pedersen har en dobbeltsportrasé på ca. 25 meter. Noen steder er bredden ned mot 18 meter og andre steder opp til 30 meter, forteller Kari Nilssen.

For å bygge dobbeltspor nå trenger jernbanen en korridor på 25 meter til skinner, gjerder, støyskjermer, annen infrastruktur og sikkerhetssoner.

– Forut for sin tid

Andreas Dreyer, direktør for Jernbanemuseet på Hamar, sier byplanleggeren var forut for sin tid.

– Han tenkte stort, rett og slett. Det var jo ikke noe behov for dobbeltspor for 100 år siden. Men han var fremsynt.

– Burde politikerne hørt på ham, og ikke solgt tomter inntil enkeltsportraseen?

– Jeg tror ikke vi skal klandre de gamle politikerne. Det var så fjernt med dobbeltspor i mellomkrigstiden, nærmest en utopi, sier Andreas Dreyer.

• LES OGSÅ: Vil vurdere tunnel gjennom Hamar