Kritisk for flere norske kuraser

– Jeg tror at en del av disse rasene har ukjent genetiske egenskaper som gjør at vi med fordel bør ta vare på dem. Disse rasene er avlet for norske forhold, sier bonde Ingvild Oldre Heggom.

I et lite gult fjøs, høyt oppe i åssiden på øvre Bakken gård i Vang i Valdres, har Oldre Heggom åtte kyr. Fire av dem er av vestlandsk fjordfe, som er en av totalt sju storferaser som er utrydningstruet. Oldre Heggom er lidenskapelig opptatt av at de truede storferasene skal overleve.

– Fjordfe er for eksempel lette og har gode kløver og ledd. Det gjør at de tar seg bedre fram i utmark enn de større og mer vanlige rasene, forklarer Valdres-bonden.

Kritisk for blant annet dølafe og telemarksfe

Fire av rasene har færre enn 300 mor-dyr her til lands, dermed er de rødlista. For dølafe, telemarksfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk raukolle er situasjonen kritisk. I tillegg er trønderfe, nordlandsfe og vestlandsk fjordfe truet.

– Det er viktig å sørge for at rasene overlever. De er tross alt byggeklossene for de nye rasene vi har i dag. Der er gode beitedyr, som fører til mindre bruk av kraftfor, som er omstridt, sier leder i Norsk Bufe, Erik Skretteberg.

Siden de gamle norske rasene er mindre enn de andre, produserer de også mindre melk. Det tar dessuten lengre tid før de oppnår full produksjon. Ifølge avisa Nationen finnes det ikke dokumentasjon på at melkekvaliteten til de gamle storferasene er bedre, men Oldre Heggom hevder at melken er ekstra god, spesielt til ysting.

– Melk fra gamle storferaser har større ystbarhet. En kilo melk gir mer ost enn fra de andre rasene, sier hun.

Flere forskere jobber nå med å for å finne ut forskjellene på rasene.

– Bør bli mer lønnsomt

Nå håper Skretteberg at det tas grep, slik at det blir lettere og mer lønnsomt å drive melkeproduksjon med de gamle rasene.

– I første omgang trengs det et lokkemiddel. Det nasjonale tilskuddet må opp for at flere skal satse.

På gården i Vang skal kyrne snart slippes ut, etter en lang vinter i fjøset. Bonden mener de firbeinte er en viktig ressurs som det må tas vare på.

– Jeg tror det finnes fordeler med dyrene vi ikke vet nå. Det må tas tak i nå, før det er for seint, sier Oldre Heggom.