– Utlendinger soner under dårligere forhold

Landets første og hittil eneste fengsel for utlendinger ble åpnet på Vardåsen i Kongsvinger i desember 2012. Her soner utenlandske fanger som skal utvises fra Norge eller som venter på å bli overført til hjemlandet for videre soning.

– Forholdene ved fengselet har blitt dårligere etter at fengselet ble omgjort til en utlendingsenhet. Det er i strid med formålet, som var å gi disse fangene et mer tilpasset tilbud, sier Hege Aakre i Innvandringsgruppa hos Juss-Buss.

De kommer nå med en annen virkelighetsbeskrivelse av soningsforholdene enn det som kom frem i en rapport fra fengselsmyndighetene i januar i år.

- Mer isolerte

Studentene i Juss-Buss er på jevnlige besøk i fengslet for å informere og bistå de innsatte i juridiske spørsmål.

I samtaler med de innsatte får de innblikk i hverdagen i fengselet og Aakre sier at historiene de får høre gjentar seg.

– Innsatte forteller oss at de føler seg mer isolert etter at de kom til Kongsvinger fengsel. Maten er dårligere, helsetilbudet er dårligere og de har lite å fylle hverdagen med, sier hun.

Hun forteller at en av hennes klienter ba om et rusmestringskurs og et pappakurs, noe fengselet ikke kunne tilby.

– Han ville ta pappakurset for å bli en bedre far for sine barn når han returnerer til hjemlandet, noe han ikke fikk. Dette er vanlig å få i andre fengsler, hevder Aakre.

Vil ha flere utlendingsfengsler

I en rapport fra Kriminalomsorgsdirektoratet, som ble lagt frem i januar i år, konkluderes det med at fengselet fungerer etter forutsetningene og at driften bør fortsette. Tilbudet til de innsatte anses som godt.

Da justisminister Anders Anundsen besøkte fengselet i vinter var han svært fornøyd med det han så, og sa at regjeringen ville satse på flere utlendingsfengsler.

Fengselsledelsen i Kongsvinger forstår ikke kritikken fra Juss-Buss.

– De innsatte har et tilpasset aktivitets- og skoletilbud som ikke er av dårligere kvalitet enn ved andre norske fengsler, sier fengselsleder Gaute Enger.

Fengselet har flere verksteder der de innsatte læres opp i yrker de kan ha nytte av når de returneres til hjemlandet. I tillegg får de opplæring i regning, skriving og engelsk.

Det er ikke gjort noen undersøkelser blant de innsatte om hvordan de har det under soning i Kongsvinger fengsel. Kriminalomsorgsdirektoratet mener det er behov for å gjøre en slik undersøkelse.

Likevel tror ikke Enger at soningsforholdene ved fengselet er så dårlige som Juss-Buss vil ha det til. Fengselet opplever at mange fanger søker seg dit.

– Det er til enhver tid rundt 100 innsatte i andre fengsler som står i kø for å komme hit, sier Enger.

Les også:

• Ny verden ved Kongsvinger fengsel
• Eget fengsel for utenlandske fanger

– Formålsløs segregering

Juss-Buss mener det ikke er behov for egne utlendingsfengsler.

– Flere av dem som sitter fengslet i Kongsvinger har ikke fått endelig utvisningsvedtak, dermed faller hovedargumentet for å opprette slike fengsler, mener Aakre.

I fjor ble 25 innsatte løslatt uten å bli utvist. Flesteparten av disse kunne ikke utvises fordi Norge ikke har utleveringsavtale med landene disse var fra, ifølge fengselsledelsen.

Aakre mener det ikke bør være noen forskjell på tilbudet som gis i utlendingsfengsler enn i øvrige fengsler.

– Selv om de ikke skal tilbake til det norske samfunnet, skal de tilbake til et samfunn. Norge må ta ansvar for at disse rehabiliteres på linje med andre innsatte selv om dette koster penger, sier Akre.

– Men ser du ikke behovet for en mer tilpasset fengselsopphold for denne gruppa som i utgangspunktet ikke skal tilbake til det norske samfunnet?

– Jo, men når det ikke skjer er dette formålsløs segregering av innsatte, sier Akre.

Språkutfordringer

Hun hevder blant annet at tolketjenesten i fengselet ikke har blitt bedre etter at det ble omgjort til et utlendingsfengsel.

Fengselsledelsen innrømmer at språk er den største utfordringen i utlendingsenheten.

Fengselet har innsatte fra 67 ulike nasjoner. I rapporten fra januar kommer det frem at kultur- og språkforskjeller har ført til gruppedannelser og rasisme i fengselet, og at det kan gjøre avstanden mellom innsatte og ansatte i fengselet større.

– Vi har ikke språk-kompetanse til å håndtere enhver situasjon slik vi ville gjort på vårt eget morsmål. Språkutfordringen er tydelig, sier Enger.

Kriminalomsorgsdirektoratet ser behovet for å styrke tolketjenesten i Kongsvinger fengsel.

Mener ordningen må opphøre

Enger er ikke enig med Juss-Buss om at fengselet ikke oppfyller oppdraget de har fått.

– Vårt oppdrag er blant annet å hindre kriminelle utlendinger å bygge nettverk inn mot det norske samfunnet. Dessuten er det et politisk ønske å samle kompetanse på området, slik at vi blir gode på å håndtere saker med utlendinger som skal utvises og returneres, sier Enger.

Av de 48 innsatte som soner på lav sikkerhet i dag har 35 av dem fått endelig utvisningsvedtak. 13 har fått varsel om utvisning, noe som betyr at utvisningssaken deres er under behandling. Av de som soner under høy sikkerhet er det utvisningsvedtak eller varsel om utvisning for samtlige som sitter inne.

Aakre mener ordningen med utlendingsfengsel bør avvikles, dersom fengselstilbudet ikke blir bedre eller mer tilpasset de innsattes behov.

– Det bør være krav om endelig utvisningsvedtak og varig innreiseforbud til Norge for at ordningen med egne fengsler for utlendinger skal videreføres, sier Aakre i Juss-Buss.