Hopp til innhold

Krigsveteraner kan hjelpe de som opplevde Utøya-tragedien

Krigsveteraner som har opplevd krigstraumer i utlandet, kan bidra med erfaring og råd til de som overlevde massakren på Utøya og bombeattentatet i Oslo. Det mener sjefen for Forsvarets veteransenter på Bæreia i Kongsvinger.

Christian Skovdahl og John Petter Backhe

Feltprest Christian Skovdahl (f. venstre) og sjef for Forsvarets veteransenter, John Petter Bachke. De mener veteraner som har vært i utlandet har mye å bidra med nå.

Foto: Vera Wold / NRK

Veteranene mener terrordramaet på Utøya ikke kan sammenlignes med noen annen opplevelse. Likevel tror de at deres erfaringer kan bidra til å hjelpe.

Den største utfordringen er å snakke om det.

– Man må lage et fellesskap med en felles arena hvor man kan snakke sammen og gråte sammen. Kun de som var der, vet hvordan det var. Det å snakke med andre som ikke har samme erfaring, kan være vanskelig fordi de ikke aner hva slags skildringer de sitter på.

Trenger du hjelp? Besøk Norsk Veteranforbunds Kameratstøtte.no

LES OGSÅ: Behring Breiviks "idol" står fram

– Det disse menneskene sitter igjen med er forferdelig. Kun de kan forstå. Opplevelsene er individuelle og det som er håndterbart for noen, er umulig for andre.

feltprest, Christian Skovdahl

Alene om opplevelsen hjemme

Det sier John Petter Bachke som er sjef for Forsvarets veteransenter på Bæreia. Han får støtte fra feltpresten, som mener det er viktig å støtte sine egne som nå har kommet hjem fra Utøya.

– Mange av ungdommene som var på Utøya har nå kommet hjem til sine lokalområder. De kan fort oppleve å bli alene om opplevelsene sine og derfor er det viktig å skape en arena hvor de kan snakke sammen, sier Christian Skovdahl.

Både Backe og Skovdahl har tidligere tjenestegjort under norske operasjoner i utlandet. Gjennom utallige samtaler med krigsveteraner vet de mye om hva slags traumer krigsveteraner kan gå igjennom.

Individuelt

Feltprest Skovdahl mener det er viktig å huske på at hvert enkelt offer har sin egen spesielle opplevelse av det som skjedde.

– Dette er veldig sammensatt. Hva som oppleves som verst er helt individuelt, noe som er viktig å annerkjenne. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som var det verste for de som var på Utøya. Det som er håndterbart for noen, er umulig for andre. Mange sitter med store traumer og skyldfølelse. Hvorfor døde kameraten min og ikke jeg? Kanskje kunne jeg reddet han om jeg ikke stod akkurat der jeg stod? Det disse menneskene sitter igjen med er forferdelig, man må lytte godt for å nøste ut hva som ligger der, sier feltpresten.

Hva slags råd vil du gi?

– Det er viktig at man går igjennom hva som egentlig skjedde. Man får ofte bare med seg bruddstykker av handlingen og der hukommelsen har svarte hull jobber man på egenhånd med å fylle de for å få hele bildet. Snakk sammen, de-brief, sett ord på tanker og følelser.

– De fleste tankene man sitter med etter en slik grufull opplevelse, er naturlige. Det gjelder både våre veteraner og de som var på Utøya. Det er ikke noe sykelig over dette i det hele tatt, sier Bachke.

Flere saker fra Innlandet