Stiftelsen Rettferd for taperne synes det er unødvendig og til stor belasting for krigsbarna. Kravet må trekkes tilbake, sier generalsekretær i stiftelsen Rettferd for taperne Ola Ødegaard.
-Vet omtrent ikke hvem faren er
-Det jo klart at de fleste krigsbarna omtrent ikke vet hvem faren er engang, og det er helt opplagt at dette er en stor psykisk påkjenning for krigsbarna.
Ødegaard karateriserer påbudet som et grovt overtramp mot krigsbarna. Krigsbarna ble født under og rett etter krigen. De hadde en far som var soldat for den tyske okkupasjons-makten. Mange disse barna slet i etterkant av krigen på grunn av undertrykkelse fra norske myndigheter og negative og fiendtlige holdninger fra andre nordmenn.
Må dokumentere
Myndighetene har nå gått med på å gi erstatning til de som kan dokumentere at de er krigsbarn. Men så enkelt er det ikke. Krigsbarna må blant annet dokumentere sin fars rolle som soldat under krigen.
Generalsekretær i stiftelsen Rettferd for taperne Ola Ødegaard er oppgitt over kravene.
-Man kan ikke mene at man i 2005 skal stille i tvil hvem som var faren og at faren var soldat.
Arild Andersen fra Aust-Torpa er blant de som har en tysk far. Andersen ble født i 1945 og har selv søkt om erstatning etter store påkjenninger etter krigen. Han synes det er håpløst å ha slike krav.
-Det første jeg tenkte var "jasså, er det enda et forsøk på å prøve og spare noen kroner?", sier Andersen.
Det må finnes grenser
Andersen har forståelse for at man skal ha en viss kontroll på hvem som søker, men sier det må være grenser.
-Det er klart at man på en måte er redd for at noen skal prøve å snike seg til noen kroner. Men når du sender papirene må du på en eller annen måte dokumentere at faren din var tysk soldat. Hva den soldaten gjorde i landet, er noe justisdepartementet får rote med, mener Andersen.
Men foreløpig er det krigsbarna selv som er nødt til å rote i dette. Det sier fungerende avdelingsdirektør i justissekretariatene, Synnøve Stang Lund.
Krever mange opplysninger
-Søknaden må inneholde opplysninger om søkers far, og da i første rekke fullt navn, fødselsdato, statsborgerskap, fars tilknytting til okkupasjonsmakten og hvor han var stasjonert i Norge i aktuell periode.
Justissekretariatene har ansvaret for erstatningskravene fra krigsbarna. Synnøve Stang Lund forstår at ikke alle kan klare å finne ut alt om sin far.
-Det kan godt være at det ikke alltid er mulig, men hvordan vi forholder oss til de tilfellene har vi foreløpig ikke vurdert, sier Stang Lund.
Ødegaard i Rettferd for taperne mener uansett kravet må bort.
-Hvis det ikke blir trukket tilbake, er jeg overbevist over at det kommer en sterkere reaksjon fra de mange hundre krigsbarna vi har.