Krever erstatning etter sønnens selvmord

– Jeg får aldri tilbake Eirik, men jeg håper at min historie kan forebygge liknende hendelser, sier Monika Eng fra Vestre Toten i Oppland. Hun sier at hun varslet om selvmordstrusler fra sønnen sin, men at hjelpeapparatet ikke tok henne på alvor.

KREVER ERSTATNING: Monika Eng mener at det har vært grove tjenesteforsømmelser hos hjelpeapparatet.

KREVER ERSTATNING: Monika Eng mener at det har vært grove tjenesteforsømmelser hos hjelpeapparatet.

Foto: Dag Kessel / NRK

En sakkyndig-rapport bestilt av Fylkeslegen i Oppland gir henne i stor grad medhold, men det endelig vedtaket fra fylkeslegen foreligger ikke ennå.

Tok selvmord i kommunal leilighet

Monika Eng (43) fra Raufoss har opplevd det verst tenkelige for foreldre, nemlig at et av barna tar sitt eget liv. 17 år gamle Eirik Eng Haugen ble 24. oktober 2012 funnet livløs i den kommunale boligen han bodde i. Obduksjonen viste at han døde dagen før.

Ett døgn før dette igjen skal han ha fremsatt trusler, både om å ta sitt eget liv og drepe en av foreldrene.

Jeg ble sendt fra psykiatrien til politiet, som ba meg ringe tilbake igjen til psykiatrien.

Monika Eng

– Jeg ringte til psykiatritjenesten i kommunen. De ba meg ringe til politiet, som igjen ba meg om å kontakte kommunen.

Så gikk det et helt døgn med telefoner og beskjeder fram og tilbake. En av de ansatte i kommunen ringte på i leiligheten hans, men fikk ikke svar. Ingen tok noe initiativ til å få brutt seg inn i leiligheten.

Brøt seg inn etter to døgn

– Ett helt døgn etter mitt varsel fikk jeg telefon fra en psykolog ved BUP ca. kl 15.30 ved arbeidstidens slutt om at de ikke vet hvor han er og at situasjonen er uavklart. Jeg får beskjed om at de skal prøve på nytt dagen etter!

Og dagen etter, ca. kl 17.30, får hun besøk av presten, som kan fortelle at Eirik er funnet død i leiligheten sin.

- Ingen kommentar

Verken Sykehuset Innlandet eller Vestre Toten kommune vil kommentere saken før fylkeslegen er ferdig med sin vurdering, som trolig kommer før nyttår.

Sprikende rapporter

Det foreligger to rapporter fra sakkyndige, som peker i hver sin retning. Den ene er fra Norsk Pasientskadeerstatning, som avviser å gi henne erstatning. De mener at verken kommunen eller sykehuset kan klandres. Monika er nå varig arbeidsufør, og hun mener dette er utløst av belastningene i forbindelse med dødsfallet.

Fylkeslegen derimot, har brukt en sakkyndig som i stor grad gir henne medhold i at det er gjort vurderingssvikt hos begge institusjoner. Denne rapporten er den lengste og den grundigste.

Tragedien kunne vært forhindret.

Monika Eng

– Jeg er glad for at den lengste rapporten bekrefter min virkelighetsoppfatning, den understreker det jeg gjennom over to år har hevdet, at det har skjedd grove tjenesteforsømmelser hos hjelpeapparatet.

– Men denne rapporten understreker også at man ikke vet om denne saken kunne fått et annet utfall?

– Det er ingen tvil om at hvis de ansvarlige hadde rykket ut og brutt opp døra i boligen hans, hadde man kunne forhindret det tragiske som skjedde. Jeg mener også at dårlig diagnostisering har ført til manglende bevissthet rundt risikoen for selvmord.

Vurderer straffbare forhold

Advokat Jørgen Stueland

VURDERER SØKSMÅL: Advokat Jørgen Stueland avventer rapporten fra fylkeslegen i Oppland.

Foto: Dag Kessel / NRK

Hun har nå engasjert advokat Jørgen Stueland til å hjelpe henne videre med saken.

– Her er det ansatte som har fått varsel om at de burde gjøre noe i forhold til en person som flere ganger har prøvd å ta livet sitt. I lys av fylkesmannens rapport vil jeg vurdere om det er begått straffbare forhold, sier Stueland.

– Det er i hvert fall helt åpenbart at det har skjedd kritikkverdige vurderinger. Vi vil blant annet se på om medisineringen har vært forsvarlig.

Mammablogg og Facebook-side

Monika Eng har tidligere fortalt sin historie til TV2 , og hun har opprettet en blogg , der hun har fortalt om hele prosessen og sorgarbeidet i de over to årene som er gått. I tillegg har hun også opprettet en åpen Facebook-profil , der pårørende og andre kan fortelle om sine erfaringer med det psykiske helsevern.

Hun forteller at hun har fått stor respons, og at mange andre i samme situasjon har fått hjelp til å bearbeide sine reaksjoner.