Kommunestyret i Vestre Toten vedtok i går å gå til skjønnsnemd, fordi de mener tilbudet fra Østre Toten ikke er godt nok.
Stor avstand
Vestre Toten krever 22 millioner kroner, mens Østre Toten har tilbudt naboene to millioner kroner og den gamle brannstasjonen i Kolbu sentrum.
De to ordførerne, Stein Knutsen og Tor Finstad, er begge skuffet over nabokommunens vilje til å forhandle om sluttoppgjøret.
Og nå er avstanden mellom partene for stor, sier ordfører i Vestre Toten, Stein Knutsen.
- Vi synes det er leit at Østre Toten ikke ønsker å komme oss i møte. Vi mistet 480 innbyggere. Dette var innbyggere vi hadde regnet med skulle være med å betale inn til fellesskapet i Vestre Toten i mange år framover, sier Knutsen.
Opprørt over krav
Men Knutsen møter liten forståelse til nabokommunens ordfører, Tor Finstad.
- Jeg ble veldig overrasket over kravet fra Vestre Toten. Det er et krav som er tatt ut av alle proporsjoner, sier Finstad.
Han legger til at han regner med at staten vil være med og ordne opp i det økonomiske oppgjøret overfor Vestre Toten.
- Vi må nå legge til rette for utvikling i Kolbu og det er et høyt forventningspress om at vi skal greie den oppgaven bedre enn Vestre Toten. Vi vil derfor bruke pengene på det, framfor å gi dem til nabokommunen som tross alt får skjønnsmidler fra staten og andre overgangsordninger, sier Finstad.
Oppgitt
- Det beste hadde vært å løse denne i minnelighet, men det synes å være vanskelig. Nå må vi drive i flere måneder i skjønnsnemda, og dermed bruker vi ytterligere tid og krefter på saken. Det er beklagelig, sier Finstad.
Det var 1. januar i 2003 at grenseendringene mellom Vestre Toten og Østre Toten trådte i kraft.
I forkant av denne avgjørelsen hadde det vært lang kamp mellom kommunene om hvor grensen skulle gå og hvordan kommunene skulle få ansvar for skoleunger med mere.
Loven og nemda avgjør
Den statlige skjønnsnemda, som er opprettet av Kommunaldepartementet, skal nå ta stilling til kravet fra Vestre Toten og tilbudet fra Østre Toten.
I loven heter det at "Dersom ein kommune eller fylkeskommune etter det oppgjeret som blir gjennomført i samsvar med §§ 19 eller 20, blir vesentleg svekt økonomisk, kan ein annan av kommunane eller fylkeskommunane, der det blir rekna som rimeleg, påleggjast å betale erstatning, som blir betalt med ein eingongssum eller i årlege ratar i ein viss overgangsperiode."