– Problemet er at norske sauer ikke beiter i samlet flokk på utmark, slik de gjør i Slovakia og mange andre europeiske land som bruker vokterhunder med stor suksess. Hos oss egner vokterhundene seg best når sauen går inngjerda.
Det sier leder av Løten og Vang sauavslag, Per Lindholt. Han viser til at det er gjort forsøk med vokterhunder flere ganger tidligere.
Nå lærer de hundene å passe på saueflokken.
Hunderasen Cuvac har vært brukt i generasjoner i Slovakia til å beskytte sauer mot rovdyr.
Melker sauene
– De norske sauene sprer seg ute på beite fordi det ikke er mange lange, grønne enger de kan beite på, og at beiteområdene er mer oppstykket i Norge, sier Per Lindholt.
En vesentlig forskjell i sauedriften er at sauene i Slovakia brukes til melkeproduksjon. Kjøttet er bare en bieffekt, og de får lamunger for å produsere melk.
– Sauene samles av gjetere hver kveld for å melkes. I Norge vil hunder bare ha en viss effekt der sauen oppholder seg, og vil bare skremme rovdyra videre til andre beiteområder, hevder Per Lindholt.
Villsauen
Forsker ved Bioforsk Inger Hansen skrev i 2011 en evaluering av forsøk med vokterhunder i Norge.
– Det er en utfordring at saueflokker i Norge sprer seg på beite. Det har med sauerasen å gjøre. I Norge er det mest norsk, hvit sau. Den er mindre flokksau. Den gamle norske villsauen hadde fungert bedre siden den er mer flokksau, sier Inger Hansen.
Men villsauen går best på ved kysten fordi den er ute på beite hele året, ikke bare om sommeren.
– Men å endre sauerasen til noen som flokker seg bedre, er heller ikke optimalt for da må man også regne med at kjøttvekta går ned. Fordelen med prosjektet i Sollia, sier hun, er at de på gården har spelsau som er litt mer flokkdyr enn vanlig norsk sau.
Det er også en fordel at det er med en gjeter.
Lierne-forsøket
– I Lierne har de forsøkt med vokterhunder, og det fungerte egentlig veldig bra. Men utfordringen var at de måtte gjete sauene kontinuerlig. Under norske forhold sprer sauene seg gjerne over 20 til 30 kvadratkilometer, forteller forsker Inger Hansen.
Forsøket i Lierne varte bare i to somre, og Hansen tror at man må gi et slikt prosjekt noe mer tid.
Den beste effekten vil det ha, sier hun, hvis sauene beiter på et inngjerdet område. Da vil vokterhunden ha bedre kontroll og kunne holde rovdyra borte fra sauene.
De slovakiske vokterhundene passer best når sauen går inngjerdet.
Foto: Geir Olav Slåen / NRKVellykket i Trysil
Thorbjørn Bakken i Trysil kjøpte pyrinehunder som ble brukt som vokterhunder der i 2001 etter at han hadde mistet mange sauer i bjørneangrep. Hans konklusjon er at det var vellykket.
Det ble kjemisk rent for rovdyr etter en sommer. Men han hadde da gjerdet inn et område på 150 mål som sauene beitet på.
Bakken behøvde ikke strøm på gjerdet for å holde bjørnen utenfor. Han så at den hadde vært utenfor gjerdet, men den hadde ikke kommet inn. Han hevder hundene gjorde det mulig for ham å drive med beitedyr.
Hundene døde for 3-4 år siden, og etter det har han avviklet saueholdet. Selv om det er en solskinnshistorie, forteller han at selv om han slapp å miste mange dyr til rovdyr, ble flere av sauene hans plaget av innvoldssnyltere.
Grunnen er at et avgrenset beiteområde fører til mindre mangfold i matfatet. Men han sier at det var prisen han måtte betale for å slippe å finne døde dyr på beite.
Sauebonde Einy Brænd håper vokterhunder vil fungere i Norge også.
Foto: NRKLeder av rovviltnemnda i Hedmark Arnfinn Nergård er i utgangspunktet positiv til forsøk som kan forhindre rovdyrskader.
– Men jeg vil se at det virker før det er aktuelt å bevilge penger til vokterhunder i Hedmark. Til det har de for lite penger å rutte med, sier han.
Sauebonde Einy Brænd, som har de tre vokterhundvalpene i fjøset sammen med sauene, er spent på hvordan dette kommer til å fungere.
De har blitt med på prosjektet fordi de mistet nesten halvparten av lammene sine i fjor, og tenker at det er bedre å forsøke enn ikke å forsøke noe nytt.
– Jeg er spent på om sauene mine kommer til å samle seg i flokk når de tre hundene sammen med en gjeter drar ut på beite neste år, eller om de vil spre seg som de alltid pleier å gjøre, sier Einy Brænd.
Prosjektet er initiert av Naturvernforbundet i Hedmark i samarbeid med villmarksforbundet i Slovakia. De har fått 650 000 kroner fra EØS-midler til prosjektet.
