– Stein herfra har trolig blitt brukt i mange kjente bygg rundt Mjøsa, sier Thor Sæther.
Historikeren titter på fjellveggene i Bergevika på Helgøya. Her satt trolig steinhoggere på slutten av 1100-tallet for å få ut den dyrebare kalken fra fjellet.
– Steinen her har både god kvalitet og var så lett å ta ut, så det var et fint sted å ha et kalkbrudd, sier Sæther.
Enkleste veg over Mjøsa
MIDDELALDERBYGG: Både domkirken (under glasstak) og bispegården (bak) er delvis bygget av stein fra Helgøya.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKKalksteinen fra Bergevika har trolig vært i bruk allerede fra tidlig middelalder. Både den gamle domkirken i Hamar, som nå ligger under glasstak på Domkirkeodden og bispegården som ligger rett bak kirkeruinen, er bygget av stein, blant annet fra dette kalkverket.
– Det at kalkbruddet ligger på ei øy, er egentlig bare en fordel, sier Magne Rugsveen som er direktør for Hedmarksmuseet.
Fra 1100-tallet og fram til midten av 1200-tallet var det stor byggeaktivitet på Domkirkeodden og i denne perioden var Helgøya biskopens eiendom.
– Derfor ble det svært enkelt å hente stein fra Bergevika. Om sommeren ble steinen fraktet raskeste veg over Mjøsa med en spesiell type pram, mens den ble fraktet på slede over isen på vinterstid, sier Rugsveen.
Også kirkene på Nes og Stange har fått stein fra dette steinbruddet.
Nytt liv
Fra ca. 1880 til langt ut på 1900-tallet var det igjen stor aktivitet i kalkbruddet i Bergevika. Det ble bygget flere kalkovner og også et jernbanespor for å frakte kalken fra bruddene til Mjøskanten.
– Kalken ble blant annet brukt som mørtel i bygging av hus både i Hamar, Gjøvik og Lillehammer i denne perioden, sier Thor Sæther.
Men også en annen industri fikk glede av produksjonen på Helgøya.
– Kalken ble brukt i den kjemiske prosessen på cellulosefabrikken på Klevfoss, sier Sæther.
